Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
tar vekk bilde som nærmest var en dublett av bildet foran, blir så mange like bilder i galleriet
Ingen redigeringsforklaring |
(tar vekk bilde som nærmest var en dublett av bildet foran, blir så mange like bilder i galleriet) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}} | {{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}} | ||
{{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}} | {{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}} | ||
'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård. | '''[[Bodø]]''' ([[pitesamisk]] ''Buvvda'', [[lulesamisk]] ''[[Bådåddjo]]'', [[nordsamisk]] ''Budejju'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård. | ||
Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø. | Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160713 00120 NB MIT FNR 09466.jpg|Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160713 00120 NB MIT FNR 09466.jpg|Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00018 NB MIT FNR 17591.jpg|Bodø domkirke, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00018 NB MIT FNR 17591.jpg|Bodø domkirke, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00036 NB MIT FNR 17596.jpg|Bodø domkirke, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00036 NB MIT FNR 17596.jpg|Bodø domkirke, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||