Bodø: Forskjell mellom sideversjoner
(pitesamisk Buvvda, nordsamisk Budejju) |
(tar vekk bilde som nærmest var en dublett av bildet foran, blir så mange like bilder i galleriet) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}} | {{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}} | ||
{{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}} | {{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}} | ||
'''[[Bodø]]''' ([[pitesamisk]] ''Buvvda'', [lulesamisk]] ''[[Bådåddjo]]'', [[nordsamisk]] ''Budejju'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård. | '''[[Bodø]]''' ([[pitesamisk]] ''Buvvda'', [[lulesamisk]] ''[[Bådåddjo]]'', [[nordsamisk]] ''Budejju'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård. | ||
Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø. | Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160713 00120 NB MIT FNR 09466.jpg|Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160713 00120 NB MIT FNR 09466.jpg|Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00018 NB MIT FNR 17591.jpg|Bodø domkirke, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00018 NB MIT FNR 17591.jpg|Bodø domkirke, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00036 NB MIT FNR 17596.jpg|Bodø domkirke, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00036 NB MIT FNR 17596.jpg|Bodø domkirke, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Nåværende revisjon fra 22. jun. 2023 kl. 20:26
.jpg)
Bodø (pitesamisk Buvvda, lulesamisk Bådåddjo, nordsamisk Budejju) er en by og administrasjonssenter i Bodø kommune i Nordland. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på Hundholmen i 1775, og fikk rettigheter som kjøpstad i 1816. Da det kom spesielt rike sildeår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til andre verdenskrig. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte Bodø-gård lensherregård, senere amtmannsgård.
Bydelene Hunstad og Mørkved har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.
Bodø er et viktig turistmål i regionen. Mange reiser dit for å fiske og for å se Saltstraumen, en av verdens sterkeste malstrømmer. I Bodø finner man også Norsk Luftfartssenter, som åpna i 1994 som nasjonalt museum for militær og sivil luftfart.
Bodin kirke ble bygd omkring 1240. I 1784 ble den påbygd på grunn av befolkningsøkninga. Bodø domkirke fra 1956 er setekirke for Sør-Hålogaland bispedømme. En finner også blant annet den katolske St. Eysteins kirke.
Avisa Nordland gis ut fra Bodø. Den ble etablert i 2002, da Nordlandsposten og Nordlands Framtid ble slått sammen.
Galleri
Bodø sett fra Keiservarden på fjellet Veten i august 2017.Foto: Lars Egil Sørsdal (2017)
Bodøs gamle byvåpen, fargelagt og uten murkrone.
Bodøs gamle byvåpen, sort/hvitt og med murkrone.
Parti av Bodø.Foto: Thorstein Eliasson Brændmo
Motiv fra moloen i Bodø, blå plakett.Foto: Lars Egil Sørsdal (2017)
Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø domkirke, 1957.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø domkirke, 1957.Foto: Nasjonalbiblioteket
Paviljong i Bodø, 1957.Foto: Nasjonalbiblioteket
Bodø sykehus på 1950-tallet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Motiv fra Bodø høsten 2019.Foto: Lars Egil Sørsdal
Motiv fra Bodø havn høsten 2019.Foto: Lars Egil Sørsdal
Kilder
- Bodø - tettsted i Store norske leksikon.
- Bodø i Store norske leksikon.
- Faktaark fra Kartverket finnes.