Boerkrigene

Boerkrigene er navnet på to kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og boerrepublikkene Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Den første boerkrig (også kjent som Transvaalkrigen) ble utkjempet fra 1880 til 1881, og den andre i perioden 1899 til 1902.

Boere i en skyttergrav. Den andre boerkrig, 1899.

Den første Boerkrig

Den første Boerkrig brøt ut 16. desember 1880 mellom Storbritannia og Transvaal.

I 1871 ble diamanter oppdaget i Kimberley, vest for Oranjefristaten. Britiske gruveeksperter mente det kunne være diamanter og andre mineraler også lengre øst og nord. I 1877 ble Transvaal annektert av Storbritannia. I årene som fulgte var britene opptatt med å pasifisere zuluene, samtidig som boerne organiserte militser.

Da boerne tok til våpen i 1880, ble det raskt klart at britene hadde undervurdert boerne. Britenes hær var overlegen, men boernes geriljakrigføring var svært effektiv. Britene led store tap, og ba om en våpenhvile i 1881. Britene og boerne ble enige om at Transvaal skulle få tilbake sitt selvstyre.

Den andre Boerkrig

Den andre Boerkrig brøt ut 11. oktober 1899 mellom Storbritannia og boerstatene Transvaal og Oranjefristaten.

Etter krigen i 1881 var det funnet store diamant- og gullforekomster i Transvaal. Britene ønsket seg kontroll over rikdommene, mens boerne ønsket å bevare republikkenes selvstendighet. Boerne startet en offensiv høsten 1899, og beleiret britiske byer som Mafeking og Kimberley etter en vellykket fremrykking. Storbritannia sendte store forsterkninger, rundt 50 000 mann. I midten av juni 1900 hadde britiske styrker okkupert mesteparten av territoriet til boerrepublikkene, og annekterte republikkene. Boerne startet så en geriljakrig mot de britiske okkupantene. Fra 1901 innførte britene en strategi for å systematisk oppsøke og ødelegge disse geriljaenhetene, mens de holdt boersoldatenes familier i konsentrasjonsleirer, noe som spilte en stor rolle i boernes overgivelse.

1902 hadde britene knust mesteparten av boermotstanden, og 31. mai samme år ble en fredsavtale undertegnet for å avslutte fiendtlighetene mellom boerne og britene. Boerrepublikkene ble gjort om til britiske kolonier (Orange River Colony og Transvaalkolonien), og ble i 1910 innlemmet i Unionen Sør-Afrika.

Norske frivillige

 
Det skandinaviske korpset, 1901.

Etter den andre boerkrig brøt ut ble det holdt et møte i Pretoria 12. oktober 1899, som førte til dannelsen av Det skandinaviske korpset. Korpset ble grunnlagt av jernbaneingeniøren Christer Uggla, og inngikk i boerrepublikken Transvaals armé. Korpset bestod av 114 mann, hvorav 14 var fra Norge, 46 fra Sverige, 24 fra Danmark, 18 fra Finland, 7 fra Tyskland, 4 fra Nederland, 1 fra Russland og 1 fra Italia. Til korpset var det også knyttet til en ambulanseenhet bestående av 4 menn og 4 kvinner, ledet av legen Wilhelm Biedenkap fra Oslo.

Korpsets oppgaver var for det meste sabotasjeaksjoner, men deltok også i beleiringen av Mafeking og i slaget ved Magersfontein.

Litteratur og kilder