Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 23: | Linje 23: | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb| Bogstad gård Oslo 2012.jpg| Bogstad gård ligger ved [[Bogstadvannet]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</includeonly> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb| Bogstad gård Oslo 2012.jpg| Bogstad gård ligger ved [[Bogstadvannet]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</includeonly> | ||
'''[[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]''' er en herregård i [[bydel Vestre Aker]] i [[Oslo]]. Den har adresse [[Sørkedalsveien]] 826, og ligger ved [[Bogstadvannet]], som den har gitt navn til. | '''[[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]''' er en herregård i [[bydel Vestre Aker]] i [[Oslo]]. Den har adresse [[Sørkedalsveien]] 826, og ligger ved [[Bogstadvannet]], som den har gitt navn til. | ||
Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter | Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter [[reformasjonen]]. | ||
I 1855 var det en større ombygging og restaurering av anlegget, arkitekt for dette arbeidet var [[Peter Høier Holtermann ( | Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693). | ||
I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)|Herman Wedel Jarlsberg]] (1851–1914), hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere. | |||
I 1855 var det en større ombygging og restaurering av anlegget, arkitekt for dette arbeidet var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]] (1820–1865). Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset. | |||
Eiendommen Bogstad ble overdratt til Oslo kommune i 1955, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette, og Bogstads hovedbygning med innbo, ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse, som forvaltes av [[Norsk Folkemuseum]]. | Eiendommen Bogstad ble overdratt til Oslo kommune i 1955, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette, og Bogstads hovedbygning med innbo, ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse, som forvaltes av [[Norsk Folkemuseum]]. | ||
Linje 60: | Linje 64: | ||
* [http://www.bogstad.no/ Hjemmesidene til Bogstad gård.] | * [http://www.bogstad.no/ Hjemmesidene til Bogstad gård.] | ||
* Aftenposten 2. juni 1955. | * Aftenposten 2. juni 1955. | ||
* Muri, Beate: [https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/08/17/dynastiet-som-arva-halve-kongeriket/ Dynastiet som arva halve kongeriket], ''[[Dagsavisen]]'', 17. august 2015 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Linje 67: | Linje 72: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslomarka]] | ||
[[Kategori:Herregarder]] | [[Kategori:Herregarder]] | ||
[[Kategori:Sørkedalen]] | [[Kategori:Sørkedalen]] | ||
{{bm}}{{f1}} | {{bm}}{{f1}} | ||
{{artikkelkoord|59.971205|N|10.626155|Ø}} | {{artikkelkoord|59.971205|N|10.626155|Ø}} |