Bogstad (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(bilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Bilde:Bogstadvannet Oslo 2012 2.jpg|thumb|[[Bogstadvannet]] sett fra parken nedenfor hovedbygningen på Bogstad.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}]] | [[Bilde:Bogstadvannet Oslo 2012 2.jpg|thumb|[[Bogstadvannet]] sett fra parken nedenfor hovedbygningen på Bogstad.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}]] | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
[[Bilde:Nini og Westye Parr Egeberg gravminne.jpg|thumb|Nini og Westye Parr Egeberg var de siste private eierne av Bogstad gård. De er gravlagt på [[ | [[Bilde:Nini og Westye Parr Egeberg gravminne.jpg|thumb|Nini og Westye Parr Egeberg var de siste private eierne av Bogstad gård. De er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}]] | ||
Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter reformasjonen, og ble solgt til private på begynnelsen av [[1600-tallet]]. Familien [[Leuch]] overtok eiendommen på slutten av 1600-tallet. I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død. Baronenes sønnedatter Nini (1880- 1945) var gift med Westye Parr Egeberg, og disse var gårdens siste private eiere. Eiendommen Bogstad ble solgt til Oslo kommune i 1954, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette og Bogstads hovedbygning, med innbo, og parken, ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse, som forvaltes av [[Norsk Folkemuseum]]. Arvingene (Nini og Westye Parr Egebergs tre døtre, Lucy Høegh, Mimi Eek og Karen Aall) ble hedret med en felles statue på Bogstad i år 2000. | Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter reformasjonen, og ble solgt til private på begynnelsen av [[1600-tallet]]. Familien [[Leuch]] overtok eiendommen på slutten av 1600-tallet. I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død. Baronenes sønnedatter Nini (1880- 1945) var gift med Westye Parr Egeberg, og disse var gårdens siste private eiere. Eiendommen Bogstad ble solgt til Oslo kommune i 1954, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette og Bogstads hovedbygning, med innbo, og parken, ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse, som forvaltes av [[Norsk Folkemuseum]]. Arvingene (Nini og Westye Parr Egebergs tre døtre, Lucy Høegh, Mimi Eek og Karen Aall) ble hedret med en felles statue på Bogstad i år 2000. | ||
Sideversjonen fra 30. mai 2012 kl. 22:09
Bogstad gård, er en herregård i bydel Vestre Aker i Oslo. Den har adresse Sørkedalsveien 826, og ligger ved Bogstadvannet, som den har gitt navn til.
Gården tilhørte i middelalderen klosteret på Hovedøya, gikk over til kronen etter reformasjonen, og ble solgt til private på begynnelsen av 1600-tallet. Familien Leuch overtok eiendommen på slutten av 1600-tallet. I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister Peder Anker (1749 – 1824). Hans datter Karen var gift med grev Herman Wedel Jarlsberg. Deres sønn, baron Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død. Baronenes sønnedatter Nini (1880- 1945) var gift med Westye Parr Egeberg, og disse var gårdens siste private eiere. Eiendommen Bogstad ble solgt til Oslo kommune i 1954, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette og Bogstads hovedbygning, med innbo, og parken, ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse, som forvaltes av Norsk Folkemuseum. Arvingene (Nini og Westye Parr Egebergs tre døtre, Lucy Høegh, Mimi Eek og Karen Aall) ble hedret med en felles statue på Bogstad i år 2000.
Hovedbygningen på Bogstad ble oppført under Morten Leuch rundt 1760, og det nåværende utseende fikk bygningen under Peder Anker, fra tiden rundt 1780.