291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{portal|andre verdenskrig}} | {{portal|andre verdenskrig}} | ||
{{thumb|Bogstadleiren brakker.jpg| [[Tyskerbrakke|Mannskapsbrakker]] i bruk for bostedsløse 10 år etter krigen.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|januar 1955}} | |||
'''[[Bogstadleiren]]''', [[tysk|ty]]: ''Lager Bogstad'' ble anlagt under [[andre verdenskrig]] av det tyske [[Wehrmacht]] på Himstadjordet nord for [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] og øst for [[Sørkedalsveien]] og tilhørende [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen gård]]. | '''[[Bogstadleiren]]''', [[tysk|ty]]: ''Lager Bogstad'' ble anlagt under [[andre verdenskrig]] av det tyske [[Wehrmacht]] på Himstadjordet nord for [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] og øst for [[Sørkedalsveien]] og tilhørende [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen gård]]. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
Fra høsten 1943 hørte leiren til ''Panzer Abteilung Norwegen, 25. Bataillon, Panzerdivision IVa'' og den hadde også en såkalt ''Aussenkommando'' med sovjetiske krigsfanger. Det er ikke kjent hvor i leiren disse var innkvartert, men kan ha vært i området som nå er gjengrodd lengst mot nordvest i leiren, da det lå noen bygninger i dette området, litt adskilt fra resten. 1. april 1945 var det 44 sovjetiske krigsfanger i leiren, som tilhørte ''Kraftfahr Abteilung Stab 714 z.b.V. (zur besonderen Verwendung)'', altså en transportavdeling til ulik bruk. | Fra høsten 1943 hørte leiren til ''Panzer Abteilung Norwegen, 25. Bataillon, Panzerdivision IVa'' og den hadde også en såkalt ''Aussenkommando'' med sovjetiske krigsfanger. Det er ikke kjent hvor i leiren disse var innkvartert, men kan ha vært i området som nå er gjengrodd lengst mot nordvest i leiren, da det lå noen bygninger i dette området, litt adskilt fra resten. 1. april 1945 var det 44 sovjetiske krigsfanger i leiren, som tilhørte ''Kraftfahr Abteilung Stab 714 z.b.V. (zur besonderen Verwendung)'', altså en transportavdeling til ulik bruk. | ||
{{thumb|Bogstadleiren offisersbrakker.jpg|De to laftede offisersbrakkene, med en mannskapsbrakke i bakgrunnen, fotografert da de etter krigen ble tatt i bruk som boliger for bostedsløse. Tysk leirskilt står fortsatt der.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|oktober 1947}} | |||
Hovedinngangen var fra Ankerveien, hvor to portinnramninger er bevart. Den bestod av 34 bygninger, blant disse var 11 mannskapsbrakker som hadde plass til 90 mann hver, to laftede offisersbrakker, en kontorbrakke, en vaktbrakke, to spisebrakker, syv garasjebygninger med plass til 40 kjøretøyer, tre stallbygninger med plass til 100 hester, en brakke med våpenverksted og smie, seks latrinebrakker, samt to store lager- og verkstedsbygninger. Leiren hadde også en skytebane bhvor det var skytetrening fire dager i uken. | Hovedinngangen var fra Ankerveien, hvor to portinnramninger er bevart. Den bestod av 34 bygninger, blant disse var 11 mannskapsbrakker som hadde plass til 90 mann hver, to laftede offisersbrakker, en kontorbrakke, en vaktbrakke, to spisebrakker, syv garasjebygninger med plass til 40 kjøretøyer, tre stallbygninger med plass til 100 hester, en brakke med våpenverksted og smie, seks latrinebrakker, samt to store lager- og verkstedsbygninger. Leiren hadde også en skytebane bhvor det var skytetrening fire dager i uken. | ||
Leiren hadde en tradisjonell leirutforming med et tilnærmet symmetrisk plan med to leirgater nordover fra hovedinngangen fra Ankerveien i sør. Her lå de fleste bygningene, oppstillingsplass og hus med forskjellige funksjoner. Nordover langs leirgatene lå brakkene ordnet og l itt bortenfor midten lå det en stor åpen plass innrammet av fire brakker langs leirgatene, og bortenfor der ytterligere tre brakker, og lengst borte i leirområdet var det to store og en mindre lager- og verkstedsbygning, tre av disse er sammen med en panelt offiserstømmerhytte bevart. | Leiren hadde en tradisjonell leirutforming med et tilnærmet symmetrisk plan med to leirgater nordover fra hovedinngangen fra Ankerveien i sør. Her lå de fleste bygningene, oppstillingsplass og hus med forskjellige funksjoner. Nordover langs leirgatene lå brakkene ordnet og l itt bortenfor midten lå det en stor åpen plass innrammet av fire brakker langs leirgatene, og bortenfor der ytterligere tre brakker, og lengst borte i leirområdet var det to store og en mindre lager- og verkstedsbygning, tre av disse er sammen med en panelt offiserstømmerhytte bevart. | ||
Det var i skogkanten langs Ankerveien og videre sør helt til plassene [[Nordre Jarbakken under Voksen|Nordre]]- og [[Søndre Jarbakken under Voksen|Søndre Jarbakken]] ved dagens [[Voksen skole]] gravd ut parkingsplasser for militære kjøretøyer som her kunne kamufleres. | |||
Da krigen sluttet var det 958 soldater forlagt i leiren, hovedsakelig bil- og verkstedspersonell. De fordelte seg slik: | |||
* 524 mann i ''Kraftfahr-Abteilung 741'' | |||
* 86 mann i ''Wirtschafts-Kompanie 579'' | |||
* 78 mann i ''Nachschub Bataillon 464'' | |||
* 110 mann i ''Nachschub-Batallion 818'' | |||
* 160 mann i ''Kraftfahrzeug Instandsetzung Park 542'' | |||
== Etter frigjøringen == | == Etter frigjøringen == | ||
{{thumb|Tyskerbrakke på Østre Voksen i Oslo NFDB.26791-407.jpg|Brakke fra leiren i 1954, brukt som boliger.|''[[Dagbladet]]''|1954}} | |||
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Lahaugmoen]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'', for tyske soldater som skulle sendes hjem til Tyskland. Hjemsendelsen var administrert av ''Deutsche Oberbefehlshaber Norwegen'' som var underlagt den allierte overkommando og leiren ble da kalt ''Reservation 46 Bogstad''. | |||
I løpeet av mai og juni økte belegget til 2059 man, og mange av soldatene som hadde tjenestegjort i leiren var fortsatt der, bortsett fra i ''Kraftfahr Abteilung 741'' hvor det bare var 44 mann igjen. Wehrmachts overkommando under ledelse av general [[Franz Böhme]] som øverstkommanderende i Norge ble innkvartert i leiren en kort periode etter at den var flyttet fra [[Lillehammer]] denne sommeren. På dette tidspunktet var staben redusert fra 1200 til 400 mann. | |||
I november var det 541 tyskere igjen i leiren og fra 4. desember begynte en betydelig overføring av tyskere fra Sognsvannsleiren og liten plass i leiren gjorde at tyske soldater som ventet på hjemsendelse, fikk bygge seg enkle plankehytter oppover i lia på oversiden av leiren. I alt ble det bygd 40–50 slike hytter. Materialene var for en stor del hentet fra Sognsvannsleiren. Mange av disse hyttene ble såpass solide at de ble stående i mange år etter at tyskerne var sendt hjem. Utover vinteren 1946 var leiren smekkfull av tyskere. 15. desember 1945 ble leiren overtatt av Distriktskommando Østlandet etter at de britiske styrkene hadde reist hjem. | |||
Først i august 1946 var repatrieringen av tyskerne gjennomført og åtte av mannskapsbrakkene ble innredet med 10 leiligheter i hver for til sammen 80 husløse familier. Det var så mange barn i leiren at det i 1947 ble opprettet en egen barnehage for dem i en av brakkene, Himstadjordet barnehage, drevet av Husmødrenes Barnehager. I november 1949 ble en brakke overtatt av ''Damekomiteen for syke sjømenns vel'', slik at krigsseilere med senskader kunne få et sted å bo. | |||
Mange brakker ble enten solgt eller revet. To ble kjøpt av Finansdepartementet, en ble gjenoppsatt i [[Husebyleiren]] som gymnastikkbygning for [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]. Men til langt ut i 1950-årene var det fortsatt en stor leir med et betydelig antall brakker. En av brakkene i den østlige delen av leiren ble overtatt av en persiennefabrikk (Norsk Umbra). Oppover i lia, hvor terrasseblokkene ble bygget på 1980-tallet og hvor tyskerne hadde fått bygge de primitive plankehyttene, flyttet husløse nordmenn inn. Slike elendige plankehytter var det mange av også andre steder i byens utkanter i disse årene. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 26: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Militærleirer]] | [[Kategori:Militærleirer]] | ||
[[Kategori:Wehrmacht]] | [[Kategori:Wehrmacht]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||