291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»
m (→Leiren) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Etter frigjøringen == | == Etter frigjøringen == | ||
{{thumb|Tyskerbrakke på Østre Voksen i Oslo NFDB.26791-407.jpg|Brakke fra leiren i 1954, brukt som boliger.|''[[Dagbladet]]''|1954}} | |||
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Lahaugmoen]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'', for tyske soldater som skulle sendes hjem til Tyskland. Hjemsendelsen var administrert av ''Deutsche Oberbefehlshaber Norwegen'' som var underlagt den allierte overkommando og leiren ble da kalt ''Reservation 46 Bogstad''. | |||
I løpeet av mai og juni økte belegget til 2059 man, og mange av soldatene som hadde tjenestegjort i leiren var fortsatt der, bortsett fra i ''Kraftfahr Abteilung 741'' hvor det bare var 44 mann igjen. Wehrmachts overkommando under ledelse av general [[Franz Böhme]] som øverstkommanderende i Norge ble innkvartert i leiren en kort periode etter at den var flyttet fra [[Lillehammer]] denne sommeren. På dette tidspunktet var staben redusert fra 1200 til 400 mann. | |||
I november var det 541 tyskere igjen i leiren og fra 4. desember begynte en betydelig overføring av tyskere fra Sognsvannsleiren og liten plass i leiren gjorde at tyske soldater som ventet på hjemsendelse, fikk bygge seg enkle plankehytter oppover i lia på oversiden av leiren. I alt ble det bygd 40–50 slike hytter. Materialene var for en stor del hentet fra Sognsvannsleiren. Mange av disse hyttene ble såpass solide at de ble stående i mange år etter at tyskerne var sendt hjem. Utover vinteren 1946 var leiren smekkfull av tyskere. 15. desember 1945 ble leiren overtatt av Distriktskommando Østlandet etter at de britiske styrkene hadde reist hjem. | |||
Først i august 1946 var repatrieringen av tyskerne gjennomført og åtte av mannskapsbrakkene ble innredet med 10 leiligheter i hver for til sammen 80 husløse familier. Det var så mange barn i leiren at det i 1947 ble opprettet en egen barnehage for dem i en av brakkene, Himstadjordet barnehage, drevet av Husmødrenes Barnehager. I november 1949 ble en brakke overtatt av ''Damekomiteen for syke sjømenns vel'', slik at krigsseilere med senskader kunne få et sted å bo. | |||
Mange brakker ble enten solgt eller revet. To ble kjøpt av Finansdepartementet, en ble gjenoppsatt i [[Husebyleiren]] som gymnastikkbygning for [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]. Men til langt ut i 1950-årene var det fortsatt en stor leir med et betydelig antall brakker. En av brakkene i den østlige delen av leiren ble overtatt av en persiennefabrikk (Norsk Umbra). Oppover i lia, hvor terrasseblokkene ble bygget på 1980-tallet og hvor tyskerne hadde fått bygge de primitive plankehyttene, flyttet husløse nordmenn inn. Slike elendige plankehytter var det mange av også andre steder i byens utkanter i disse årene. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 35: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Militærleirer]] | [[Kategori:Militærleirer]] | ||
[[Kategori:Wehrmacht]] | [[Kategori:Wehrmacht]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||