Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
Bombinga av Victoria terrasse 1944 (vis kilde)
Sideversjonen fra 18. mai 2023 kl. 06:11
, 18. mai 2023→De omkomne
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|1-29 Victoria terasse - no-nb digifoto 20151104 00004 bldsa PK12111.jpg|Victoria terrasse og Drammensveien 2 ved århundreskiftet.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb|Bombinga av Victoria terrasse 1944 ARB 0022405.jpg|Drammensveien 2 står i brann etter at bombinga av Victoria terrasse slo feil. 31 mennesker omkom i bygningen.|Ukjent (1944)}} | {{thumb|Bombinga av Victoria terrasse 1944 ARB 0022405.jpg|Drammensveien 2 står i brann etter at bombinga av Victoria terrasse slo feil. 31 mennesker omkom i bygningen.|Ukjent (1944)}} | ||
'''[[Bombinga av Victoria terrasse 1944|Bombinga av Victoria terrasse]]''' i [[Oslo]] [[31. desember|nyttårsaften]] [[1944]] var et britisk forsøk på å ødelegge hovedkvarteret til den tyske sikkerhetstjenesten [[Sipo]]. [[Victoria terrasse]] hadde blitt overtatt av Sipo, herunder det hemmelige politiet [[Gestapo]], allerede i april [[1940]] og styrte virksomheten derfra. Bombene traff ikke målet, og av de 108 som ble drept var 78 norske sivile, mens de tretti tyskerne som ble drept | '''[[Bombinga av Victoria terrasse 1944|Bombinga av Victoria terrasse]]''' i [[Oslo]] [[31. desember|nyttårsaften]] [[1944]] var et britisk forsøk på å ødelegge hovedkvarteret til den tyske sikkerhetstjenesten [[Sipo]]. [[Victoria terrasse]] hadde blitt overtatt av Sipo, herunder det hemmelige politiet [[Gestapo]], allerede i april [[1940]] og styrte virksomheten derfra. Bombene traff ikke målet, og av de 108 som ble drept var 78 norske sivile, mens de tretti tyskerne som ble drept var tilfeldige personer, ikke Sipo-ledelsen. Verst gikk det ut over [[sporvogn nr. 115]] på [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], der 55 personer ble drept. | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
Den verste støyten tok sporvogn nr. 115, som kjørte på Drammensveien ved [[Slottsparken]]. Ei bombe traff antagelig plenen utenfor Drammensveien 2, spratt opp igjen og detonerte rett over eller ved siden av trikken i takhøyde. Som ved et under overlevde fire passasjerer, alle sivile nordmenn. 44 norske sivile omkom, og elleve tyskere. Understellet ble trukket vekk, og ble senere lagra på Majorstua i flere år. En stropp fra trikken ble funnet langt inne i Slottsparken, og er i dag utstilt på [[Sporveismuseet]]. | Den verste støyten tok sporvogn nr. 115, som kjørte på Drammensveien ved [[Slottsparken]]. Ei bombe traff antagelig plenen utenfor Drammensveien 2, spratt opp igjen og detonerte rett over eller ved siden av trikken i takhøyde. Som ved et under overlevde fire passasjerer, alle sivile nordmenn. 44 norske sivile omkom, og elleve tyskere. Understellet ble trukket vekk, og ble senere lagra på Majorstua i flere år. En stropp fra trikken ble funnet langt inne i Slottsparken, og er i dag utstilt på [[Sporveismuseet]]. | ||
Restene av bomben som traff trikken (bombespissen) ble tatt vare på av medlemmer av Det sivile luftvern. Spissen skal ha borret seg ned i bakken og ble gravd opp, muligens for å forhindre at skulle brukes i tysk propaganda. Etter krigen ble spissen gitt til Oslo sivilforsvar. Bombespissen er i dag | Restene av bomben som traff trikken (bombespissen) ble tatt vare på av medlemmer av Det sivile luftvern. Spissen skal ha borret seg ned i bakken og ble gravd opp, muligens for å forhindre at den skulle brukes i tysk propaganda. Etter krigen ble spissen gitt til Oslo sivilforsvar. Bombespissen er i dag oppbevart hos Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt. | ||
Drammensveien 2 ble satt i brann. Ni nordmenn og 22 tyskere omkom i denne bygningen. Tyskerne hadde bodd på [[Hotel Park-heimen]] i øverste etasje. Av de 31 drepte i bygningen var 20 kvinner. | Drammensveien 2, en bygård i [[nyrenessanse]] fra 1875, ark. [[Johan Fredrich Lühr]] ble satt i brann og senere revet. Ni nordmenn og 22 tyskere omkom i denne bygningen. Tyskerne hadde bodd på [[Hotel Park-heimen]] i øverste etasje. Av de 31 drepte i bygningen var 20 kvinner. | ||
[[Ruseløkkveien]] 22 ble også truffet, og her døde syv mennesker. I Ruseløkkveien 20 var det ingen dødsofre, men flere ble skadet. [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] 35C ble truffet og raste delvis sammen; tre personer omkom her. I nr. 35 i samme gate døde tre personer. I Ruseløkkveien 50 omkom også tre personer. [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 2 fikk betydelige skader, og to norske kvinner omkom. Totalt ble 23 bygninger direkte skadet, mens 103 andre bygninger fikk skader på grunn av lufttrykket fra eksplosjonene eller branner som brøt ut. 150 personer sto helt uten hjem, 218 hadde fått hjemmene 75 % ødelagt og 275 hadde fått hjemmene 50 % ødelagt. Samlet økonomisk tap på bygningsskader ble beregna til drøyt 1,7 millioner kroner. Det finnes ikke noen sikre tall på hvor mange personskader det var, men med et dødstall på 108 kan man anta at antall skadde ligger høyere enn dette. | [[Ruseløkkveien]] 22 ble også truffet, og her døde syv mennesker. I Ruseløkkveien 20 var det ingen dødsofre, men flere ble skadet. [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] 35C ble truffet og raste delvis sammen; tre personer omkom her. I nr. 35 i samme gate døde tre personer. I Ruseløkkveien 50 omkom også tre personer. [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 2 fikk betydelige skader, og to norske kvinner omkom. Totalt ble 23 bygninger direkte skadet, mens 103 andre bygninger fikk skader på grunn av lufttrykket fra eksplosjonene eller branner som brøt ut. 150 personer sto helt uten hjem, 218 hadde fått hjemmene 75 % ødelagt og 275 hadde fått hjemmene 50 % ødelagt. Samlet økonomisk tap på bygningsskader ble beregna til drøyt 1,7 millioner kroner. Det finnes ikke noen sikre tall på hvor mange personskader det var, men med et dødstall på 108 kan man anta at antall skadde ligger høyere enn dette. | ||
| Linje 35: | Linje 36: | ||
* [[Olav Klausen (1918–1994)|Olav Klausen]] (1918–1994), kontorfunksjonær. Var sykmeldt i lang tid, men kom i arbeid som kontorfullmektig i [[Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre]]. Ble gift i 1946 og fikk to barn. Pensjonert i 1975. | * [[Olav Klausen (1918–1994)|Olav Klausen]] (1918–1994), kontorfunksjonær. Var sykmeldt i lang tid, men kom i arbeid som kontorfullmektig i [[Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre]]. Ble gift i 1946 og fikk to barn. Pensjonert i 1975. | ||
* [[Rolf Fredrik Kristoffersen (1912–1993)|Rolf Fredrik Kristoffersen]] (1912–1993), stasjonsbetjent. Hans kone [[Olga Lagherta Kristoffersen (1912–1944)|Olga Lagherta Kristoffersen]] var en av de omkomne. Sykmeldt i lang tid, men kom i 1946 i arbeid i [[NSB]] igjen. Pensjonert i 1958. | * [[Rolf Fredrik Kristoffersen (1912–1993)|Rolf Fredrik Kristoffersen]] (1912–1993), stasjonsbetjent. Hans kone [[Olga Lagherta Kristoffersen (1912–1944)|Olga Lagherta Kristoffersen]] var en av de omkomne. Sykmeldt i lang tid, men kom i 1946 i arbeid i [[NSB]] igjen. Pensjonert i 1958. | ||
* [[Inga Nordfeldt (1914–2004)|Inga Vesterås]] (1914–2004), hushjelp. Var sykmeldt i åtte måneder, og var senere hushjelp, fabrikkarbeider og renholder. | * [[Inga Nordfeldt (1914–2004)|Inga Vesterås]] (1914–2004), hushjelp. Var sykmeldt i åtte måneder, og var senere hushjelp, fabrikkarbeider og renholder fram til hun ble pensjonist i 1971. Ble gift med typograf [[Knut Nordfeldt]] i 1971<ref>Lysning i ''Arbeiderbladet''. 1971-06-21. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710621_null_138_1}}.</ref>. | ||
==De omkomne== | ==De omkomne== | ||
{{thumb|Kjell Bryn Jentoft gravminne.JPG|Kjell Bryn Jentoft var fotgjenger langs Drammensveien da han ble offer for bombeangrepet. Gravminnet hans på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo angir "Nyttårsaften 1944" som dødsdato.|Stig Rune Pedersen.}} | |||
I den følgende tabellen oppgis kun de sivile ofrene for angrepet. Lista er under utarbeiding, og er altså ikke fullstendig; den er åpen for redigering dersom noen har informasjon. Lista er sortert på etternavn, men kan også sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad. | I den følgende tabellen oppgis kun de sivile ofrene for angrepet. Lista er under utarbeiding, og er altså ikke fullstendig; den er åpen for redigering dersom noen har informasjon. Lista er sortert på etternavn, men kan også sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad. | ||
| Linje 63: | Linje 64: | ||
|Ekspeditrise | |Ekspeditrise | ||
|Drammensveien 2 | |Drammensveien 2 | ||
| | |Omkom i sitt hjem. | ||
| | |[[Fil:Alli Birgitte Adolfsen 1924-1944.png|sentrer|rammeløs|159x159pk]] | ||
|- | |- | ||
|[[Otto Amundsen (1880–1944)|Otto Amundsen]] | |[[Otto Amundsen (1880–1944)|Otto Amundsen]] | ||
| Linje 84: | Linje 85: | ||
|Kontorist | |Kontorist | ||
|Ruseløkkveien 22 | |Ruseløkkveien 22 | ||
|Omkom sammen med søstera | |Omkom sammen med søstera Gjertrud Alida Andersen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 94: | Linje 95: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Gjertrud Alida Andersen (1909–1944)|Gjertrud Alida Andersen]] | ||
|1909-06-04 | |1909-06-04 | ||
|Trykkeriarbeider | |Trykkeriarbeider | ||
|Ruseløkkveien 22 | |Ruseløkkveien 22 | ||
|Omkom sammen med søstera Dagmar Elfrida Andersen. Ble ikke formelt identifisert. | |Omkom sammen med søstera Dagmar Elfrida Andersen. Ble ikke formelt identifisert. | ||
| | |[[Fil:Gjertrud Alida Andersen Våre falne.JPG|sentrer|rammeløs|163x163pk]] | ||
|- | |- | ||
|[[Håkon Andersen (1920–1944)|Håkon Andersen]] | |[[Håkon Andersen (1920–1944)|Håkon Andersen]] | ||
| Linje 268: | Linje 269: | ||
|Bankassistent | |Bankassistent | ||
|Drammensveien | |Drammensveien | ||
| | |Var fotgjenger da han ble rammet av bombeangrepet | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 621: | Linje 622: | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 638: | Linje 642: | ||
[[Kategori:1944]] | [[Kategori:1944]] | ||
{{artikkelkoord|59.914598|N|10.729538|Ø}} | {{artikkelkoord|59.914598|N|10.729538|Ø}} | ||
{{bm}} | |||