Veiledere
3 417
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Omarbeiding) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bonde''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen '''småbruker'''. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk. | |||
I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til betegnelser som '''solskinnsbonde''', '''helgebonde''' og '''hobbybonde'''. | |||
Begrepet '''storbonde''' oppsto muligens på [[1800-tallet]] og har et noe uklart innhold. Som regel betegner det en velstående bonde på et stort gårdsbruk, kanskje med mange i arbeidsstokken. Som oftest tenker man seg storbønder som selveiere, eventuelt også som eier av andre gårdsbruk som han satte leilendinger på, men en leilending på et stort gårdsbruk kan også kvalifisere til å bli betegnet som storbonde. | |||
Ordet bonde het i [[norrønt]] ''búandi'' og ''bóndi''. Grunnbetydningen er «boende» og viser til at bønder var noe annet enn jegere, fangstfolk og samlere som flyttet fra sted til sted. Da jordbruket er noen tusen år gammelt, kan ordet være svært gammelt. | |||
Det eldste norske lovmaterialet, som [[Gulatingsloven]] og [[Frostaingsloven]], viser at bondesamfunnet var svært lagdelt og at forskjellige kategorier av bønder hadde ulike juridiske rettigheter. Aller øverst regnet man hauldene, som var selveiere på odelsjord. Under hauldene sorterte selveiere på kjøpt jord (kauplendinger) og leilendinger, og lenger ned kom løysinger, de som nedstammet fra [[trell]]er, men som ennå ikke hadde oppnådd fulle rettigheter i samfunnet. I lovene blir ordet bonde delvis brukt bare om kauplendinger og leilendinger, men også hauldene og løysingene var i praksis bønder. | |||
I [[Landsloven]] fra [[1274]] nevnes bare haulder og bønder (i betydningen kauplendinger og leilendinger). Trelleholdet var for lengst avskaffet, slik at løysing-begrepet ikke lenger var i bruk. Siden gikk også hauld-betegnelsen ut av bruk. | |||
[[Kategori:Landbruk]] | [[Kategori:Landbruk]] |