Skribenter
1 053
redigeringer
mere blabla
(mere blabla) |
(mere blabla) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til [[leidang|leidangen]]. I [[Sverre Sigurdsson|Sverres]] saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt|skippund] mel og ett naut, med opprør som resultat. Muligens hadde liden før Sverres tid andre formål. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 481.</ref> | Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til [[leidang|leidangen]]. I [[Sverre Sigurdsson|Sverres]] saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt|skippund] mel og ett naut, med opprør som resultat. Muligens hadde liden før Sverres tid andre formål. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 481.</ref> | ||
I følge den eldste kristenretten for Viken var landskapet delt inn i herader, med ansvar for å vedlikeholde heradskirkene. Denne kirkelige inndelingen anses for å peke tilbake på en juridisk og militær inndeling fra den tiden Viken var dansk område og regnes for å være videreført i skipreideinndelingen fra senest begynnelsen av 1200-tallet. I 1277 het det at det var 16 skipreider i Borgarsysle. Av disse lar kun 14 seg identifisere, men grensene er ofte uklare og det er ikke sikkert at alle har vært egne skipreider samtidig. Én teori går på at de manglende skipreidene lå i Marker. På 1500-tallet het det at det var 12 skipreider i sysla. | I følge den eldste kristenretten for Viken var landskapet delt inn i herader, med ansvar for å vedlikeholde heradskirkene. Denne kirkelige inndelingen anses for å peke tilbake på en juridisk og militær inndeling fra den tiden Viken var dansk område og regnes for å være videreført i skipreideinndelingen fra senest begynnelsen av 1200-tallet. I 1277 het det at det var 16 skipreider i Borgarsysle. Av disse lar kun 14 seg identifisere, men grensene er ofte uklare og det er ikke sikkert at alle har vært egne skipreider samtidig. Én teori går på at de manglende skipreidene lå i Marker, som dermed allikevel tilhørte Borgarsysle. På 1500-tallet het det at det var 12 skipreider i sysla. | ||
En såkalt aritmetisk inndeling av herader i fjerdinger er kjent fra Danmark, Båhuslen og Sør-Sverige. Det at fjerdinger der er kjent som en inndeling av herader, mens den i Borgarsysle knyttes til skipreider, er bakgrunnen for at man også antar at en forutgående heradsinndeling har eksistert her.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 485f</ref> Et fenomen forskerne ikke diskuterer, er at ''antallet'' fjerdinger er i endring. Blant annet var det i Eidsberg seks fjerdinger, mens det i Rakkestad var fem. En nærmere undersøkelse på lokalplan, basert på lokal fjerdingsinndeling og rekonstruerte gårdtall kan dermed antas å bringe oss nærmere en forklaring på forholdet mellom de skipreide og herad. | |||
==Skipreider i Borgasysle== | |||
==Skipreider== | |||
langs kysten | langs kysten | ||
* Idd | * Idd | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
* Vemme | * Vemme | ||
* Mossedal (Hobøl) - tilhørte i senmiddelalderen [[Oslosysle]], og regnes heller ikke tidligere for å ha ligget i Borgarsysle | * Mossedal (Hobøl) - tilhørte i senmiddelalderen [[Oslosysle]], og regnes heller ikke tidligere for å ha ligget i Borgarsysle | ||