Borgervæpning: Forskjell mellom sideversjoner

 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|OlufOnsum-OB.F17850 (cropped).jpg|[[Oluf Onsum]] i [[stadshauptmann]]uniform i [[Christiania Borgervæpning]], et verv han hadde i årene 1863 til 1870.|[[Oslo museum]]}}
{{thumb|OlufOnsum-OB.F17850 (cropped).jpg|[[Oluf Onsum]] i [[stadshauptmann]]uniform i [[Christiania Borgervæpning]], et verv han hadde i årene 1863 til 1870.|[[Oslo museum]]}}
{{thumb|No-nb digibok 2008040300053 0265 1.jpg|Borgerbevæpningen i [[Holmestrand]].|Graarud, G.: ''Holmestrand og omegn'', Forlaget Norge, 1906-1929, Kristiania, 1907}}
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2008040300053 0265 1.jpg|Borgerbevæpningen i [[Holmestrand]].|Graarud, G.: ''Holmestrand og omegn'', Forlaget Norge, 1906-1929, Kristiania, 1907.}}</onlyinclude>
{{thumb|No-nb digibok 2008040300053 0264 1.jpg|Borgerkaptein [[Christen Hansen]] i [[Holmestrand]].|Graarud, G.: ''Holmestrand og omegn'', Forlaget Norge, 1906-1929, Kristiania, 1907}}
{{thumb|No-nb digibok 2008040300053 0264 1.jpg|Borgerkaptein [[Christen Hansen]] i [[Holmestrand]].|Graarud, G.: ''Holmestrand og omegn'', Forlaget Norge, 1906-1929, Kristiania, 1907}}
'''[[Borgervæpning]]''', også kalt '''borgerbevæpning''', var en plikt som lå på byborgerskapet i mange europeiske land til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Slike ordninger hadde eksistert i norske byer siden [[middelalderen]] da alle våpenføre menn i byene hadde hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar. Utover på 1500–1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider, og faste borgerkorps ble først opprettet utover på 1700-tallet. Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av [[1800-tallet]].
<onlyinclude>'''[[Borgervæpning]]''', også kalt '''borgerbevæpning''', var en plikt som lå på byborgerskapet i mange europeiske land til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Slike ordninger hadde eksistert i norske byer siden [[middelalderen]] da alle våpenføre menn i byene hadde hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar. Utover på 1500– og 1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider, og faste borgerkorps ble først opprettet utover på 1700-tallet. Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av [[1800-tallet]].</onlyinclude>


== Organisering ==
== Organisering ==
Linje 18: Linje 18:
I 1854 ble loven endret slik at også byungdommen ble innrullert i [[Hæren]] og [[Marinen]] på lik linje med landsens ungdom. Samtidig krevde utviklingen en større profesjonalisering av både det militære, politikorps og brannkorps, og plikt til å delta i slike funksjoner for byens borgere med andre yrker ble mindre relevant. Eksempelvis ble [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] utfaset fram til 1879 etter at [[Christiania brannvesen]] ble opprettet i 1861 og etter hvert bygget opp.
I 1854 ble loven endret slik at også byungdommen ble innrullert i [[Hæren]] og [[Marinen]] på lik linje med landsens ungdom. Samtidig krevde utviklingen en større profesjonalisering av både det militære, politikorps og brannkorps, og plikt til å delta i slike funksjoner for byens borgere med andre yrker ble mindre relevant. Eksempelvis ble [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] utfaset fram til 1879 etter at [[Christiania brannvesen]] ble opprettet i 1861 og etter hvert bygget opp.


Tidlig på 1870-tallet ble det foreslått at også borgervæpningen skulle legges ned. En militæravdeling, hovedsakelig trent på å marsjere hadde stadig mindre militær betydning, også eom følge av den våpentekniske utviklingen. Den militære ledelsen villew heller bruke ressursene på å utvikle de regulære militære styrkene. Byene protesterte kraftig på dette. [[Stortinget]] leverte en utredning i 1875.
Tidlig på 1870-tallet ble det foreslått at også borgervæpningen skulle legges ned. En militæravdeling, hovedsakelig trent på å marsjere hadde stadig mindre militær betydning, også som følge av den våpentekniske utviklingen. Den militære ledelsen villew heller bruke ressursene på å utvikle de regulære militære styrkene. Byene protesterte kraftig på dette. [[Stortinget]] leverte en utredning i 1875.


Stortingets utredning skapte lange og bitre debatter. Byenes øvre borgerskap ville beholde ordningen, gjerne som et ordensvern, noe det da hadde blitt anledning til etter lovendringer, selv om borgervæpningen ikke hadde hatt slike oppgaver. Blant de aktuelle mannskapene var imidlertid ordningen svært upopulær og i Kristiania fikk en underskriftsliste for nedleggelse blant mannskapene mer enn hele 300 navn.
Stortingets utredning skapte lange og bitre debatter. Byenes øvre borgerskap ville beholde ordningen, gjerne som et ordensvern, noe det da hadde blitt anledning til etter lovendringer, selv om borgervæpningen ikke hadde hatt slike oppgaver. Blant de aktuelle mannskapene var imidlertid ordningen svært upopulær og i Kristiania fikk en underskriftsliste for nedleggelse blant mannskapene mer enn hele 300 navn.


De endrede politiske holdnningene gikk imidlertid mot tanken om slike organiserte borgervern. Tenken om at sosial uro heller burde forebygges enn bekjempes med militær makt ble sterkere, også på bakgrunn av erfaringene fra [[Onsumslaget]] fra 1878 og [[Schibbyeslaget]] i 1880. Videre stred dette mot den økte profesjonaliseringen innen det offentlige, som også medførte å bygge opp et stort konstabelkorps i politiet.
De endrede politiske holdningene gikk imidlertid mot tanken om slike organiserte borgervern. Tenken om at sosial uro heller burde forebygges enn bekjempes med militær makt ble sterkere, også på bakgrunn av erfaringene fra [[Onsumslaget]] fra 1878 og [[Schibbyeslaget]] i 1880. Videre stred dette mot den økte profesjonaliseringen innen det offentlige, som også medførte å bygge opp et stort konstabelkorps i politiet.


Saken avfødte imidlertid lange og bitre debatter. Regjeringen ville omorganisere borgervæpningene, men fikk ikke flertallet med seg. Den senere Venstreleder [[Johan Sverdrup]] ledet militærkomiteen og fremmet forslaget om nedleggelse. Det var oppe på to storting. De konservative krevde utsettelser, men ble nedstemt og 28. mai 1881 ble loven som med bare én kort paragraf opphevet hele institusjonen vedtatt.
Saken avfødte imidlertid lange og bitre debatter. Regjeringen ville omorganisere borgervæpningene, men fikk ikke flertallet med seg. Den senere Venstreleder [[Johan Sverdrup]] ledet militærkomiteen og fremmet forslaget om nedleggelse. Det var oppe på to storting. De konservative krevde utsettelser, men ble nedstemt og 28. mai 1881 ble loven som med bare én kort paragraf opphevet hele institusjonen vedtatt.
Linje 28: Linje 28:
== Se også ==
== Se også ==
* [[Christiania Borgervæpning]]
* [[Christiania Borgervæpning]]
* [[Det Ridende Grønne Corps]], [[Drammen]]
* [[Holmestrand Borgervæpning]]
* [[Holmestrand Borgervæpning]]
* [[Sandefjord Borgervæpning]]
* [[Sandefjord Borgervæpning]]
* [[Trondhjems Borgervæbning]]
* [[Trondhjems Borgervæbning]]
* [[Leksikon:Stadshauptmann]]
* [[Stadshauptmann]]
* [[Leksikon:Borgervæpning]]
* [[Leksikon:Borgervæpning]]
* [[Leksikon:Borgervæpningskrigsrett]]
* [[Leksikon:Borgervæpningskrigsrett]]
Linje 48: Linje 49:
[[Kategori:Etableringer på 1700-tallet]]
[[Kategori:Etableringer på 1700-tallet]]
[[Kategori:Opphør i 1881]]
[[Kategori:Opphør i 1881]]
{{F2}}
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}
Skribenter
87 027

redigeringer