Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(artium i 1924) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Borghild Krane foto.jpg|Borghild Krane.|Hentet fra ''Studentene fra 1924'' (1952)}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Storgata 104 SLS2014.jpg|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.|Stig-Lennart Sørensen|2014}} | <onlyinclude>{{thumb|Storgata 104 SLS2014.jpg|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.|Stig-Lennart Sørensen|2014}} | ||
'''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet. | '''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet. | ||
| Linje 4: | Linje 5: | ||
Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri. | Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri. | ||
Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet|pe00000000617301|Borghild Krane|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref><onlyinclude> | Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet|pe00000000617301|Borghild Krane|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref><onlyinclude> Hun hadde allerede i 1924 avlagt examen artium. Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104. | ||
Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.</onlyinclude><ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn. | Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.</onlyinclude><ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn. | ||