Borrestevnet: Forskjell mellom sideversjoner

Det første store stevnet under krigen ble arrangert i 1941, men det er trolig massemønstringene i 1942 og 1943 som gjør at folk ”husker” NS-stevnene fra krigen. Det er fremdeles mulig å finne spor etter de store arrangementene i dag.

Nasjonal Samling arrangerte sitt første store Pinsestevne ved Kongegravene i Borre, 10. juni 1935. I annonsen i lokalavisen Gjengangeren 1. juni står det å lese at dagen innledes med Friluftsgudstjeneste ved garnisonsprest Kjeld Stub  og at det er taler av major Vidkun Quisling, gårdbruker og stortingskandidat C.C. Jøranli, advokat Johan Bernhard, m.fl.

Stub var datidens store kjendisprest, med faste søndagsgudstjenester på radio og mannen som i 1934 startet guttehirden som drev med speideraktiviteter. Stub  brøt med Quisling og NS før tyskernes invasjon i 1940.

28. mai 1936 melder avisen Fritt Folk at det nå er etablert 309 NS-lag landet over. 31. mai - 1. juni 1936 var det tid for den 2. pinseleiren hvor deltagerne selv må selv sørge for telt og mat i 2 dager.

Leiren arrangeres i tilknytning til Borrestevnet 2. pinsedag. NSUFs landsleder Kaare Martin var leirsjef, og deltagerantallet på Pinsestevnet omfattet 250 ungdommer fra Unghirden, Oslohirden, den kvinnelige hird og ungdomsfylkingen som overnattet i 63 telt.

Talene til Quisling ble senere betegnet som en opptakt til høstens valgkamp.

Pinsen 15. og 16. og 17. mai 1937 ble den 3. pinseleiren arrangert. NSUF ga etter for oppfordringene om å legge nok en pinseleir til Vestfold, men nå ble leiren lagt på en slette tilhørende Eiken Pensjonat – mellom Falkensten og Horten.  Stedet er kjent for Tusenårseika, et av Norges eldste eiketrær.  

Over 500 mennesker møtte frem på leirplassen ved Tusenårseika for å få med seg Quislings tale 1. pinsedag. Den synkende oppslutningen om NS preget også talen.

Sekretariatet for NSUF sendte ut en redegjørelse på forhånd, og ba deltagerne sørge for å ha med NS-flagg og ungdomsfylkingens solkorsbanner. Deltagerne oppfordres også til å ha på seg den rødgule 17. mai sløyfen. I ettertid ble det bemerket at NS-leiren ble besøkt av politiet, som hadde ordre om å kontrollere at leirdeltagerne ikke var uniformerte.

Pinsen i 1938 fordelte seg over dagene 4., 5 og 6. juni, og Horten og Borre NS var vertskap for det 4. pinsestevnet i pinsen 1938. Det fordelte seg over dagene 4., 5 og 6. juni, men heller ikke i år fikk deltagerne lov til å overnatte i Borreparken.

Det ble i stedet leir på ”Bakken” på Karl Johansværn Vollen, der sjefen for 1ste Sjøforsvarsdistrikt tidligere hadde gitt tillatelse til den store nordiske turnleir og pikespeidernes landsleir.

Men ikke før var Quisling steget opp på talerstolen, før piperne og brølerne satte inn. Politiet så seg nødt til å arrestere en av Hortens mange matroskledde gaster. Siden gikk det greit, bortsett fra at ledningen til høyttaleren ble revet over en gang.

27., 28. og 29. mai 1939 ble det 5. pinsestevnet arrangert. Avisen Fritt Folk omtaler den nå som Ungdomsfylkingens tradisjonelle pinseleir, og nevner at leiren samlet ca 70 eldre og yngre NS-folk. De kom fra Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark.  

I løpet av leiren ble det holdt marsjøvelser og manøvrer, og det ble arrangert bålfest for å skape stemning. 2. pinsedag kom Vidkun Quisling og andre på besøk, og det store friluftsmøtet samlet nesten 2000 tilhørere.

Alt var lagt til rette for en ny pinseleir i 1940, men krigen og den tyske invasjonen satte en stopper for arrangementet. Forholdene i Norge var for urolige til at NS kunne samles. Borrestevnet 1940 ble avlyst.

Pinsestevnet i 1941 ble for NS en markering tre hele lager til ende, 31. mai, l . juni og 2. juni. Partiet satt med regjeringsmakt i det okkuperte Norge, og alle forhold ble lagt til rette for at dagene i Nasjonalparken skulle bli en folkefest.

Alle medlemmer av Unghird, Guttehird, Jentehird og Småhird i Østfold, Stor-Oslo, Buskerud, Telemark og Vestfold, som hadde fatt tillatelse til å delta, ble innkalt til leiren. NS tok deltagelse på leiren alvorlig, og oppfordret rektorene om å gi sine NS-elever fri både lørdag og tirsdag. Arbeidsgivere ble bedt om å gjøre det samme.  

I 1941 var det ikke lenger noe forbud mot å bruke uniform, og det første man ble møtt med når man kom til leiren var et veldig Unghird og Riksbanner som vaiet ved inngangen til parken. To hirdmenn holdt vakt døgnet rundt. Det ble også tent en hellig ild som var et symbol for leiren. Den ble tent ved en høytidelighet i det leiren ble erklært for åpnet, og slukket når den ble avsluttet. Ilden ble voktet dag og natt - akkurat som en olympisk ild.

I 1942 året kom pinsen 23. mai, 24. mai, 25. mai, og været viste seg fra sin aller beste

side. Deltagerne satte sitt preg på Horten og omegn etter hvert som de ankom

I sin tale uttrykte han irritasjon over at så mange hadde brukt 17. mai til å demonstrere mot NS ved å gå rundt med hønseringer på fingrene. Han presenterte nyheten om opprettelsen av fangeleiren på Berg utenfor Tønsberg, som senere gikk under navnet «Quislings Hønsegård”.

Borrestevnet i 1943 ble både den største – og siste stormønstringen i Nasjonalparken. Alt ble lagt til rette for en storstilt markering av Nasjonal Samlings 10 års-jubileum, og arrangørene forkynte tidlig at det maksimale antallet tilreisende ville være 2400 under leirdagene 12. juni, søndag 13. juni og mandag 14. juni.

Det var først og fremst mangel på plass til telt – og transport til og fra Horten som satte begrensninger.

Resten av leirdeltagerne kom på lørdag, slik at alt var klart til det offisielle programmet 1. pinsedag.

Det 9. og siste Borrestevnet ble arrangert 28. og 29. mai 1944. De prominente gjestene var mange, selv om mangel på mat og drivstoff hadde redusert stevnet til noe avisene omtalte som en ”lokal” begivenhet, hvor det bare ble sendt innbydelser til Aust-Viken, Stor-Oslo, og Telemark.

Det var mulig å kjøpe middag i leiren, men de besøkende selv måtte ha med både tallerken og skje, og egne tomflasker dersom de ønsket å leske seg med øl og mineralvann.

Vidkun Quisling kom tidlig til Borre denne maidagen. Han inspiserte leiren før han tok oppstilling utenfor Borre kirke. Krigslykken har snudd, og faren for at Sovjetiske styrker også skal invadere Norge settes sitt preg på stemningen.

Noen forberedelser til pinsestevnet i 1945 ble det ikke, selv om det nok var tanker om å markere dette året som et tiårs-jubileum.

Samtidig er det grunn til å anta at det etter høsten 1944 var konflikter mellom NS og tyske militære, som befestet jordene rundt Borreparken med store kanonstillinger, samtidig som de la ut miner i strandsonen.  

I den uungåelige konflikten mellom krigføring og kulturminner fant norske myndigheter overraskende ofte støtte i en avdeling av SS som het SS Ahnenerbe (Forfedre- og Fedrearv). Den var ledet av Reichsführer-SS Heinrich Himmler personlig. Han var opptatt av å ta vare på viktige ur-germanske minner, og kan ha holdt en beskyttende hånd over Nasjonalparken.