Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
→Nordmenn i Sul: lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(→Nordmenn i Sul: lenke) |
||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
Den [[19. oktober]] [[1850]] seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål. Om bord var 106 trøndere som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro den [[20. januar]] [[1851]]. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke lenger sjødyktig. Trønderne var derfor strandet, helt til et tysk selskap tilbød dem å være med på et koloniseringsprosjekt i delstaten Santa Catarina sør i Brasil. 74 personer takket ja, og grunnla sammen med noen tyske og sveitsiske kolonister byen Joinville. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i [[Joinville]]. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.<ref>Fløgstad 1999, side 81-85</ref> | Den [[19. oktober]] [[1850]] seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål. Om bord var 106 trøndere som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro den [[20. januar]] [[1851]]. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke lenger sjødyktig. Trønderne var derfor strandet, helt til et tysk selskap tilbød dem å være med på et koloniseringsprosjekt i delstaten Santa Catarina sør i Brasil. 74 personer takket ja, og grunnla sammen med noen tyske og sveitsiske kolonister byen Joinville. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i [[Joinville]]. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.<ref>Fløgstad 1999, side 81-85</ref> | ||
På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe [[syndikalisme|syndikalister]] fra [[Rjukan]] å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var Ludvig Aas (1874-1923), tidligere redaktør av ukebladet ''[[Maana]]''. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom». Andre klarte seg bedre: I 1940 var det registrert 298 norskfødte innbyggere i hele landet. Over halvparten av dem var bosatt i delstatene Rio de Janeiro og São Paulo.<ref>Figueiredo, side 65-66.</ref> En kar som bodde på [[Øvre Munkelien]] i [[Nes på Romerike]] på 1930-tallet ble kalt «Brasilaneren», ettersom han hadde bodd lenge i landet. | På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe [[syndikalisme|syndikalister]] fra [[Rjukan]] å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var [[Ludvig Aas (1874-1923)]], tidligere redaktør av ukebladet ''[[Maana]]''. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom». Andre klarte seg bedre: I 1940 var det registrert 298 norskfødte innbyggere i hele landet. Over halvparten av dem var bosatt i delstatene Rio de Janeiro og São Paulo.<ref>Figueiredo, side 65-66.</ref> En kar som bodde på [[Øvre Munkelien]] i [[Nes på Romerike]] på 1930-tallet ble kalt «Brasilaneren», ettersom han hadde bodd lenge i landet. | ||
=== Nordmenn i Norte === | === Nordmenn i Norte === | ||