Brede Nord: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Brede Arnesen Nord''' (født i [[1787]] i [[Grue]] i [[Hedmark]], død [[28. august]] [[1817]] i [[Moss]]) var en soldat og [[høker]] som i [[1815]] [[postranet i Mosseskogen|ranet en postslede]]. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen.
'''Brede Arnesen Nord''' (født i [[1787]] på plassen Pind under Søndre Nord i [[Brandval]] i [[Solør]], død [[28. august]] [[1817]] på [[Kambo]] i [[Moss]]) var en [[høker]] og tidligere soldat som i [[1815]] [[postranet i Mosseskogen|ranet en postslede]]. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen.


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
Linje 15: Linje 15:
==Etterforskning==
==Etterforskning==


[[Sorenskriver|Sorenskriveren]] i Eiker, Modum og Sigdal, [[Jacob Wulfsberg]], [[byfogd|byfogden]] i Fredrikstad [[Thomas Sommer Nordmann]] og amtmann Sibbern sto for etterforskningen. Brede Nord var blitt observert under det siste ranet og ble arrestert i sitt hjem [[30. oktober]] [[1816]]. Pengene ble funnet dels i hans hus og dels hos naboen, men flere tusen riksdaler ble aldri funnet og Nord hevdet hele tiden at han hadde etterlatt dem i [[Mosseskogen]].  
[[Sorenskriver|Sorenskriveren]] i Eiker, Modum og Sigdal, [[Jacob Wulfsberg]], [[byfogd|byfogden]] i Fredrikstad [[Thomas Sommer Nordmann]] og amtmann Sibbern sto for etterforskningen. Brede Nord var blitt observert under det siste ranet og ble arrestert i sitt hjem [[30. oktober]] [[1816]]. Pengene ble funnet dels i hans hus og dels hos naboen, men 1136 riksdaler ble aldri funnet og Nord hevdet hele tiden at han hadde etterlatt dem i [[Mosseskogen]].  


Nord var tidligere dømt for tyveri et par ganger, og hadde da han ble arrestert en sak gående i overretten i Christiania, der han var tiltalt for å ha stjålet fra den svenske hærens kornmagasin på [[Fredrikstad festning]]. Han nektet for å ha begått ranene, og forsøkte å begå selvmord. Ettersom man ikke hadde en tilståelse ble det nedsatt en kommisjon for å dømme i saken. Den ble ledet av sorenskriver Wulfsberg, som var kjent for å ha oppklart [[Saxebølmordet]] i [[1808]]. Wulfsberg tok med Nord på en åstedsbefaring, og da gav han etter og tilstod.
Nord var tidligere dømt for tyveri et par ganger, og hadde da han ble arrestert en sak gående i overretten i Christiania, der han var tiltalt for å ha stjålet fra den svenske hærens kornmagasin på [[Fredrikstad festning]]. Han nektet for å ha begått ranene, og forsøkte å begå selvmord. Ettersom man ikke hadde en tilståelse ble det nedsatt en kommisjon for å dømme i saken. Den ble ledet av sorenskriver Wulfsberg, som var kjent for å ha oppklart [[Saxebølmordet]] i [[1808]]. Wulfsberg tok med Nord på en åstedsbefaring, og da gav han etter og tilstod.
Linje 26: Linje 26:


Henrettelsen ble utført ved i Mosseskogen, på stedet hvor det første ranet fant sted. Den [[28. august]] 1817 ble Nord henrettet av skarpretter [[Anton Lædel]]. Etter halshoggingen ble kroppen i henhold til dommen lagt på steile og hjul, og hodet ble satt på stake. Stedet hvor det skjedde er på lokale kart fremdeles merket som «Retterstedet».
Henrettelsen ble utført ved i Mosseskogen, på stedet hvor det første ranet fant sted. Den [[28. august]] 1817 ble Nord henrettet av skarpretter [[Anton Lædel]]. Etter halshoggingen ble kroppen i henhold til dommen lagt på steile og hjul, og hodet ble satt på stake. Stedet hvor det skjedde er på lokale kart fremdeles merket som «Retterstedet».
To kvinner ble dømt for heleri i forbindelse med saken. Nords kone og søster hadde forstått at han hadde fått tak i penger på uhederlig vis, men ble ikke tiltalt.


{{DEFAULTSORT:Nord, Brede}}
{{DEFAULTSORT:Nord, Brede}}