Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Oslo havnelager 2005.jpg|[[Oslo havnelager]] ble bygget 1916-20. Bildet er tatt fra vollene ved [[Akershus festning]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}} | ||
{{thumb|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906|[[Chris Nyborg]]}} | {{thumb|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906|[[Chris Nyborg]]}} | ||
'''[[Bredo H. Berntsen|Bredo Henrik Berntsen]]''' (født [[2. september]] [[1877]] i [[Vestre Aker]], død [[25. desember]] [[1957]] i [[Oslo]]<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Bredo_Berntsen Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var | {{thumb|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg|Tårn på [[Ila skole]]|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Bredo H. Berntsen|Bredo Henrik Berntsen]]''' (født [[2. september]] [[1877]] i [[Vestre Aker]], død [[25. desember]] [[1957]] i [[Oslo]]<ref name="nbl">[https://nbl.snl.no/Bredo_Berntsen Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta i bruk bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.<ref name="nbl" /> | |||
Han var | == Slekt og familie == | ||
Han var sønn av jernbanefunksjonær [[Emil Berntsen]] og [[Amanda Johannessen]]. | |||
I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Han tegnet [[Lauritsen | I 1903 ble han gift med [[Bergljot Schønheyder Berntsen]] (1880–1964). De fikk ei datter og tre sønner. | ||
== Liv og virke == | |||
Han var elev hos [[Wilhelm von Hanno]] fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved [[Den kongelige tegneskole]] i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos [[Herman Major Schirmer]] og hos [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] og var med Schirmer på hans studiereise i [[Gudbrandsdalen]],<ref name="nk">Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, [http://nkl.snl.no/Bredo_Berntsen digital utgave]</ref> og under ledelse av Schirmer og [[Holger Sinding-Larsen]] studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.<ref name="nbl" /> | |||
I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name="nbl" /> | |||
Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name="nbl" /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)|Brinkens gate]] 30b på [[Kampen (Oslo)|Kampen]] i [[Kristiania]] fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name="nk" /> | |||
I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien (Oslo)|Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref> | |||
I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et [[funksjonalisme|funksjonalistisk]] uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 16 (1934). Sammen med arkitekt [[Hans Backer Fürst]] utformet Bernsten boligkomplekset i [[Observatorie terrasse]] 15 (1936) og [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 54b og 56b (1937).<ref name="arc!" /> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
==Litteratur og kilder== | |||
* {{hbr1-1|pf01037028022950|Bredo H. Berntsen}}. | |||
| Linje 17: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1877]] | [[Kategori:Fødsler i 1877]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1957]] | [[Kategori:Dødsfall i 1957]] | ||
{{bm}} | |||