Bredtvet (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Bredtvet (gård i Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 16:11

573 byte lagt til , 29. des. 2020

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Navnet kommer fra [[norrønt]] ''breiðr'' («bred») og ''þveit'' («utskilt jorde»).
-Gården er ikke nevnt i [[middelalderen]]. Den var [[krongods]] og ble solgt 1662.
+Gården er ikke nevnt i [[middelalderen]]. Den var [[krongods]] og ble i 1659 pantsatt saammen med flere andre Akergårder til borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] i Christiania som fikk skjøte på denne 1. mai 1662. Ved hans død tilfalt gården rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)|Jacob Didriksen Roll]], som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)|Maren Jensdatter]]. Etter at hun ble enke i 1685, solgte hun gården i 1692 til [[stiftsskriver]] Rasmus Broholm. Etter Broholms død kjøpte svigersønnen Johan Franssøn ut gården i et auksjonsskjøte av 26. september 1713.
 Ved [[husmannsoversikten 1771]] hadde gården sju [[husmannsplass]]er: [[Kalbakken nordre under Bredtvet|Kalbakken nordre]], [[Kalbakken søndre under Bredtvet|Kalbakken søndre]], [[Karlstad under Bredtvet|Karlstad]], [[Kjelsgård under Bredtvet|Kjelsgård]], [[Nygård under Bredtvet|Nygård]], [[Slora nordre under Bredtvet|Slora nordre]] og [[Slora søndre under Bredtvet|Slora søndre]].
-Gården hadde mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824.
+Gården hadde deretter mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824.
 I 1923 ble gården kjøpt av staten og på området ble [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]] etablert.