Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
presiserer om Johnson
m (lenke fotograf) |
(presiserer om Johnson) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Breidablikk (løkke)|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27. | '''[[Breidablikk (løkke)|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27. | ||
Eiendommen var opprinnelig delt i tre løkker, nr. 174 på 18 dekar, nr. 176 på 24 dekar og nr. 177 på ni dekar. Blant kjente eiere er byskriver [[Mogens Lauritssøn]] (nr. 174), enkefru [[Margrethe Carstensen]] (nr. 176) og enkefru Lachmann (nr. 177). Rundt år [[1800]] kjøpte øltapper og høker [[Ole Eger]] alle de tre løkkene og slo dem sammen. De ble så kjøpt av prokurator Iversen i [[1833]], og fikk da navnet Prokuratorløkken. I [[1843]] ble den kjøpt av litograf [[G.L. Fehr]], som solgte det som nå er [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] 3, og beholdt hovedbølet. På den fraskilte eiendommen ble [[Eugenia Stiftelse]]s bygning oppført i [[1878]]. Hovedbølet ble i [[1857]] kjøpt av [[Hendrik A.S. Heltberg]], mannen bak [[Heltbergs Studentfabrik]]. Det var han som ga den navnet Breidablikk, etter Balders bolig i norrøn mytologi. Noe senere bodde professor [[Gisle | Eiendommen var opprinnelig delt i tre løkker, nr. 174 på 18 dekar, nr. 176 på 24 dekar og nr. 177 på ni dekar. Blant kjente eiere er byskriver [[Mogens Lauritssøn]] (nr. 174), enkefru [[Margrethe Carstensen]] (nr. 176) og enkefru Lachmann (nr. 177). Rundt år [[1800]] kjøpte øltapper og høker [[Ole Eger]] alle de tre løkkene og slo dem sammen. De ble så kjøpt av prokurator Iversen i [[1833]], og fikk da navnet Prokuratorløkken. I [[1843]] ble den kjøpt av litograf [[G.L. Fehr]], som solgte det som nå er [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] 3, og beholdt hovedbølet. På den fraskilte eiendommen ble [[Eugenia Stiftelse]]s bygning oppført i [[1878]]. Hovedbølet ble i [[1857]] kjøpt av [[Hendrik A.S. Heltberg]], mannen bak [[Heltbergs Studentfabrik]]. Det var han som ga den navnet Breidablikk, etter Balders bolig i norrøn mytologi. Noe senere, rundt 1885, bodde professor [[Gisle Johnson (1822–1894)]] på eiendommen. | ||
I [[1909]] kjøpte [[Oslo Sanitetsforening]] eiendommen. Hovedbygningen ble etter en del år revet, og i [[1938]] åpna [[Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus]] på tomta. Bygningen huser nå blant annet bydelsadministrasjonen for [[Bydel St. Hanshaugen]], [[Rikshospitalet]]s avdeling [[Hjertesenteret i Oslo]], St. Hanshaugen Helsestasjon og Oslo Sanitetsforenings Utdanningssenter. | I [[1909]] kjøpte [[Oslo Sanitetsforening]] eiendommen. Hovedbygningen ble etter en del år revet, og i [[1938]] åpna [[Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus]] på tomta. Bygningen huser nå blant annet bydelsadministrasjonen for [[Bydel St. Hanshaugen]], [[Rikshospitalet]]s avdeling [[Hjertesenteret i Oslo]], St. Hanshaugen Helsestasjon og Oslo Sanitetsforenings Utdanningssenter. | ||