Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(1838-matrikkelen) |
(setter inn bilde) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.}}'''[[Breili]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 121). Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Eiendommen ligger ved [[riksveg 33]], med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon ( | <onlyinclude>{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.}}'''[[Breili]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 121). Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Eiendommen ligger ved [[riksveg 33]], med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon (2012).</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Raabe om Breili.jpg|Utdrag fra Jens Raabes bok [[En storbygd]], der han bl.a. skriver om bestefar fogd Jens Mørk Friis' gard Breili.}} | {{thumb høyre|Raabe om Breili.jpg|Utdrag fra Jens Raabes bok [[En storbygd]], der han bl.a. skriver om bestefar fogd Jens Mørk Friis' gard Breili.}}{{thumb høyre|Breilijordet jula 2011.jpg|Breilijordet i romjula 2011. Mildværet tok knekken på snøen.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}} | ||
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude> | Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude> |