Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
setter inn overskrifter for å få innholdsfortegnelse
m (malkorrigering) |
(setter inn overskrifter for å få innholdsfortegnelse) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Breili]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 121). Eiendommen ligger ved [[Gjøvikvegen]], med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon. Garden leier også jord på naboeiendommene [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]], [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]] og [[Sveom (Nordlia)|Sveom]] (2013).</onlyinclude> | ||
Garden har lang strandlinje mot [[Mjøsa]], der det er badestrand. | Garden har lang strandlinje mot [[Mjøsa]], der det er badestrand. | ||
{{thumb høyre|Raabe | == Navnet == | ||
{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.}} | |||
Gardsnavnet tolkes i ''[[Norske Gaardnavne]]'' som «den brede Li», noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere. | |||
== Historie == | |||
{{thumb høyre|Raabe om Breili.jpg|Utdrag fra Jens Raabes bok [[En storbygd]], der han bl.a. skriver om bestefar fogd Jens Mørk Friis' gard Breili.}} | |||
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude> | Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude> | ||
Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren ''Laura Olsen'' tomt til [[Nordlia kirke]]. Hennes sønn, [[Ludvig Olsen-Breilid]], var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent. | Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren ''Laura Olsen'' tomt til [[Nordlia kirke]]. Hennes sønn, [[Ludvig Olsen-Breilid]], var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent. | ||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
| Linje 36: | Linje 37: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
{{thumb høyre|Breilijordet jula 2011.jpg|Breilijordet i romjula 2011. Mildværet tok knekken på snøen.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}} | |||
*{{folketelling|bf01058260000845|Breilie|1801|Toten prestegjeld}}. | *{{folketelling|bf01058260000845|Breilie|1801|Toten prestegjeld}}. | ||
*{{folketelling|bf01038068005395|Bredlid|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | *{{folketelling|bf01038068005395|Bredlid|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | ||