4 019
redigeringer
→Bakgrunn og historie
Ingen redigeringsforklaring |
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Bakgrunn og historie== | ==Bakgrunn og historie== | ||
Et | Et brevarium eller ordinarium var en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året i den katolske tiden. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte. | ||
Det fantes både håndskrevne versjoner og trykte versjoner fra andre land, men disse var ikke tilfredsstillende. De håndskrevne bøkene hadde både mangler og feil, mens de trykte bøkene manglet spesielle tidebønner for de norske helgenfestene. | |||
Breviariet ble forberedet av dekan [[Peter Strut]] og erkedegn [[Eirik Jonsson (erkedegn)|Eirik Jonsson]]. | Breviariet ble forberedet av dekan [[Peter Strut]] og erkedegn [[Eirik Jonsson (erkedegn)|Eirik Jonsson]]. | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykt, men tanken var at alle prester og klostre skulle ha et breviarium. I dag er 26 eksemplarer, hele eller fragmentariske, bevart. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer. Erkebiskopen betalte en god del av kostnaden av egen lomme, slik at det kunne selges billig. Allikevel var prisen høy, tre [[Leksikon:Rhinsk gylden|rhinske gylden]], som tilsvarte ei halv tønne smør. | Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykt, men tanken var at alle prester og klostre skulle ha et breviarium. I dag er 26 eksemplarer, hele eller fragmentariske, bevart. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer. Erkebiskopen betalte en god del av kostnaden av egen lomme, slik at det kunne selges billig. Allikevel var prisen høy, tre [[Leksikon:Rhinsk gylden|rhinske gylden]], som tilsvarte ei halv tønne smør. | ||
Brevariet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden. | |||
Dette breviariet fikk nokså kort levetid. Allerede i 1537 ble [[reformasjonen]] gjennomført i Norge. Dermed ble klostrene oppløst, og det ble ikke lenger stilt krav til prestene om daglige tidebønner. Vi må anta at mange av dem fortsatte å bruke det gjennom sin levetid, selv de som gikk over til den nye trosretningen, men nye prester tok det nok ikke i bruk. | |||
==Eksemplarer== | ==Eksemplarer== | ||