Britisk bombeangrep på Kjeller 1944: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenker)
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:


* [[9. april]] [[1940]] av tyske bombefly. Dagangrep.
* [[9. april]] [[1940]] av tyske bombefly. Dagangrep.
* [[18. november]] [[1943]] av amerikanske fly. Dagangrep.
* [[18. november]] [[1943]] av amerikanske fly, se [[Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943|amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943]]. Dagangrep.
* [[29. april]] [[1944]] av britiske fly. Nattangrep.
* [[29. april]] [[1944]] av britiske fly. Nattangrep.
Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff og Messerschmitt. I tillegg hadde BMW og Daimler Benz verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.  
Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff og Messerschmitt. I tillegg hadde BMW og Daimler Benz verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.  


Forut for bombeangrepet ble dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]].  
Forut for bombeangrepet ble dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om [[Kjeller flyfabrikk|flyfabrikken på Kjeller]] både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]].  


De allierte vurderte Kjellers betydning som en alvorlig trussel.  
De allierte vurderte Kjellers betydning som en alvorlig trussel.  
Linje 20: Linje 20:
Med en flåte på 51 firemotors britiske Lancaster bombefly ble det denne natten satt en endelig stopper for tyskernes vedlikeholdsbase på Kjeller. Flåten hadde i tillegg til bombeflyene en støttegruppe på fire Mosquito jagerbombefly.  
Med en flåte på 51 firemotors britiske Lancaster bombefly ble det denne natten satt en endelig stopper for tyskernes vedlikeholdsbase på Kjeller. Flåten hadde i tillegg til bombeflyene en støttegruppe på fire Mosquito jagerbombefly.  


De fire Mosquitoene slapp først lysbomber over Lillestrøm og Kjeller. Dette resulterte i lys tilnærmet likt dagslys for innbyggerne fra Åråsen til Kjellerholen. Deretter stupte de 51 bombeflyene fra en høyde av 2000 meter for å bombe. Mens kirkeklokkene i [[Lillestrøm kirke]] fungerte som flyalarm åpnet de tyske luftvernbatteriene ild, og de skjøt blant annet raketter mot angrepsstyrken.  
De fire Mosquitoene slapp først lysbomber over [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] og [[Kjeller]]. Dette resulterte i lys tilnærmet likt dagslys for innbyggerne fra Åråsen til [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]]. Deretter stupte de 51 bombeflyene fra en høyde av 2000 meter for å bombe. Mens kirkeklokkene i [[Lillestrøm kirke]] fungerte som flyalarm åpnet de tyske luftvernbatteriene ild, og de skjøt blant annet raketter mot angrepsstyrken.  


De britiske flyene slapp 178 tonn bomber over Lillestrøm. De mest brukte bombene var av en tyngde på omtrent 250 kilo. Treffsikkerheten var lav, og det resulterte i at store skader også ble påført den sivile bebyggelsen i Lillestrøm, og ikke bare Kjeller flyplass. En brann i hovedbygningen på Sørum gård, antent av bomber, ble brukt som referansepunkt av Lancasterflyene, og de som hadde bomber igjen ble fortalt at de skulle bombe 2000 yards (ca. 1800 meter) vest for brannen. I tillegg ble et drivstofflager ved [[Fetveien (Kjeller)|Fetveien]] truffet, noe som førte til en voldsom brann. Under angrepet skjøt mellom seks og åtte stridsvogner mot flyene.  
De britiske flyene slapp 178 tonn bomber over Lillestrøm. De mest brukte bombene var av en tyngde på omtrent 250 kilo. Treffsikkerheten var lav, og det resulterte i at store skader også ble påført den sivile bebyggelsen i Lillestrøm, og ikke bare Kjeller flyplass. En brann i hovedbygningen på [[Vestre Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård, antent av bomber, ble brukt som referansepunkt av Lancasterflyene, og de som hadde bomber igjen ble fortalt at de skulle bombe 2000 yards (ca. 1800 meter) vest for brannen. I tillegg ble et drivstofflager ved [[Fetveien (Kjeller)|Fetveien]] truffet, noe som førte til en voldsom brann. Under angrepet skjøt mellom seks og åtte stridsvogner mot flyene.  


<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Linje 41: Linje 41:
*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.  
*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.  
*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf  Den kulturelle skolesekken]
*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf  Den kulturelle skolesekken]
Muntlig kilde:
*Knut Kinne.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 50: Linje 52:
{{artikkelkoord|59.97049|N|11.0398004|Ø}}
{{artikkelkoord|59.97049|N|11.0398004|Ø}}


[[Kategori: Skedsmo kommune]]
{{Mal: Kjellerhistorien}}
[[Kategori:Kjellerhistorien]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori: Kjellerhistorien]]
[[Kategori: Kjeller flyplass]]
[[Kategori: Kjeller flyplass]]
[[Kategori: Kjeller]]
[[Kategori: Kjeller]]

Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:23

Kjeller før andre verdenskrig, sett mot vest.
Foto: Ukjent/Foto FLO Kjeller arkiv

Det britiske bombeangrepet på Kjeller 1944 var det siste av tre.

Tre forskjellige bombeangrep

Kjeller flyplass ble utsatt for bombardement tre ganger under andre verdenskrig – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:

Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og Finland. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff og Messerschmitt. I tillegg hadde BMW og Daimler Benz verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.

Forut for bombeangrepet ble dette fanget opp av Milorg. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til Sverige.

De allierte vurderte Kjellers betydning som en alvorlig trussel. Dette førte til at de allierte iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med fire måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.

Angrepet i 1944

Med en flåte på 51 firemotors britiske Lancaster bombefly ble det denne natten satt en endelig stopper for tyskernes vedlikeholdsbase på Kjeller. Flåten hadde i tillegg til bombeflyene en støttegruppe på fire Mosquito jagerbombefly.

De fire Mosquitoene slapp først lysbomber over Lillestrøm og Kjeller. Dette resulterte i lys tilnærmet likt dagslys for innbyggerne fra Åråsen til Kjellerholen. Deretter stupte de 51 bombeflyene fra en høyde av 2000 meter for å bombe. Mens kirkeklokkene i Lillestrøm kirke fungerte som flyalarm åpnet de tyske luftvernbatteriene ild, og de skjøt blant annet raketter mot angrepsstyrken.

De britiske flyene slapp 178 tonn bomber over Lillestrøm. De mest brukte bombene var av en tyngde på omtrent 250 kilo. Treffsikkerheten var lav, og det resulterte i at store skader også ble påført den sivile bebyggelsen i Lillestrøm, og ikke bare Kjeller flyplass. En brann i hovedbygningen på Sørum gård, antent av bomber, ble brukt som referansepunkt av Lancasterflyene, og de som hadde bomber igjen ble fortalt at de skulle bombe 2000 yards (ca. 1800 meter) vest for brannen. I tillegg ble et drivstofflager ved Fetveien truffet, noe som førte til en voldsom brann. Under angrepet skjøt mellom seks og åtte stridsvogner mot flyene.

Registrerte skader

Kjeller flyplass ble satt ut av drift etter angrepet, og Kjellers rolle som hovedverksted for Luftwaffe i Norge og Finland var definitivt over. Den lave treffsikkerheten førte til at tolv sivile nordmenn omkom samtidig som syv ble skadet. Syv hus ble ødelagt, og flere andre opplevde å få store skader. Flere hus ble satt i brann. I Sørumsgata i Lillestrøm mistet to familier livet.

Litteratur og kilder

Muntlig kilde:

  • Knut Kinne.

Eksterne lenker


Koordinater: 59.97049° N 11.0398004° Ø



Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.