Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Tillegg om gågateregulering.
m (Liten rettelse - kiosken er en 7-11, ikke en deli.) |
m (Tillegg om gågateregulering.) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I både [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata var det også mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: «I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.»<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref> | I både [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata var det også mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: «I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.»<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref> | ||
Brugata har også huset tre [[kino]]er. ''Folkekinematografen'' i [[Brugata 1 (Oslo kommune)|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo kommune)|Brugata 8]] og ''Central Verdenstheater'' i [[Brugata 12 (Oslo kommune)|Brugata 12]].<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article532702.ece «Nedlagte kinoer i sentrum»] i ''Aftenposten'' 16.10.2006.</ref> | |||
Brugata | Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgate]] / [[Christian Kroghs gate]]) ble regulert til Fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988<ref>Meddelelse per epost til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | ||
Idag (2009) er Brugata kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning. Gata er gitt kallenavnet «Lyckliga gatan». <ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006] </ref> Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».<ref>[http://vibb.no/Browse.asp?Region=Oslo&Search=tag:Dart Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no]</ref> | |||
==Husene i Brugata== | ==Husene i Brugata== | ||