Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
lagt til litt om garving
(→Husene i Brugata: lagra liten endring) |
(lagt til litt om garving) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
I både [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata var det mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: «I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.»<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref> | I både [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata var det mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: «I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.»<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref> | ||
Brugata har også huset tre [[kino]]er. ''Folkekinematografen'' i [[Brugata 1 (Oslo kommune)|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo kommune)|Brugata 8]] og ''Central Verdenstheater'' i [[Brugata 12 (Oslo kommune)|Brugata 12]].<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article532702.ece «Nedlagte kinoer i sentrum»] i ''Aftenposten'' 16.10.2006.</ref> | Brugata har også huset tre [[kino]]er. ''Folkekinematografen'' i [[Brugata 1 (Oslo kommune)|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo kommune)|Brugata 8]] og ''Central Verdenstheater'' i [[Brugata 12 (Oslo kommune)|Brugata 12]].<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article532702.ece «Nedlagte kinoer i sentrum»] i ''Aftenposten'' 16.10.2006.</ref> | ||
| Linje 10: | Linje 8: | ||
Idag (2009) er Brugata kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, noe som har ført til tilnavnet «Lyckliga gatan». <ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006] </ref> Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».<ref>[http://vibb.no/Browse.asp?Region=Oslo&Search=tag:Dart Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no]</ref> | Idag (2009) er Brugata kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, noe som har ført til tilnavnet «Lyckliga gatan». <ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006] </ref> Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».<ref>[http://vibb.no/Browse.asp?Region=Oslo&Search=tag:Dart Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no]</ref> | ||
==Garverier== | |||
Midt på 1800-tallet var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet under til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. Som en sammenligning oppgir folketellinga fra 1865 garvere med tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875, er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=91&filnamn=f70301&medbilete=&sokpostnr=42#a0 Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka "En liten gutt ifra Vaterland" om da han akkurat hadde flytta til området: | |||
<blockquote>For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) "Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref></blockquote> | |||
==Husene i Brugata== | ==Husene i Brugata== | ||