Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
Litt pirk i tidsangivelser - oppdatering fra 2011.
m (Legger til litt info og en referanse) |
(Litt pirk i tidsangivelser - oppdatering fra 2011.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Mal:Brugata (Oslo)}} | {{Mal:Brugata (Oslo)}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Brugata 6 RO-1973-01-34x.jpg|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.<BR>|Roy Olsen (1973)}} | <onlyinclude>{{thumb|Brugata 6 RO-1973-01-34x.jpg|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.<BR>|Roy Olsen (1973)}} | ||
'''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. I dag ( | '''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. I dag (2023) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugate regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius kjøpesenter]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref> | ||
<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | <onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | ||
I 2007 kommenterte Aftenposten Aften at [[Olav Thon]] eide så stor andel av husa i Brugata at | I 2007 kommenterte Aftenposten Aften at [[Olav Thon]] eide så stor andel av husa i Brugata at | ||
{{sitat|Hvis Brugata skulle få et nytt navn, kunne kanskje Thongata være et alternativ? Thon eier samtlige bygninger i den korte gågaten, blant annet kjøpesenteret [[Gunerius kjøpesenter|Gunerius]], [[Brugata 7 (Oslo)|Thon !Hotel Spectrum]] og en rekke bevaringsverdige eldre bygninger.<ref>«Thons Oslo» i ''[[Aftenposten]] Aften'' 25.05.2007. S. 20.</ref>}} | {{sitat|Hvis Brugata skulle få et nytt navn, kunne kanskje Thongata være et alternativ? Thon eier samtlige bygninger i den korte gågaten, blant annet kjøpesenteret [[Gunerius kjøpesenter|Gunerius]], [[Brugata 7 (Oslo)|Thon !Hotel Spectrum]] og en rekke bevaringsverdige eldre bygninger.<ref>«Thons Oslo» i ''[[Aftenposten]] Aften'' 25.05.2007. S. 20.</ref>}} Mange av diskusjonene om byutvikling i området har handla om Thons planer - både på øst- og vestsida av gata. Nyutviklingen av Guneriuskvartalet er en av disse, der Thons ønsker har vært i konflikt med Oslo kommunes regulering <ref>[https://vartoslo.no/bydel-gamle-oslo-dark-arkitekter-esbjorn-kjell/olav-thon-har-snudd-gir-likevel-ikke-opp-planene-om-a-bygge-ut-gunerius-kvartalet/417379 Olav Thon har snudd. Gir likevel ikke opp planene om å bygge ut Gunerius-kvartalet. Vårt Oslo 22. nov. 2022]</ref>. | ||
==Innvandring== | ==Innvandring== | ||
{{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ligger i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)|nummer 3c]]. | {{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ligger i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)|nummer 3c]]. | ||
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter | Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter, og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | ||
I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref> | I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref> | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp| Tobias]. </ref>. | I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp| Tobias]. </ref>. | ||
Rundt 2010 ble Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske|partysvensker]]. Dette har gitt gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata oppsto det da kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten som hundre år tidligere. | |||
==Handel== | ==Handel== | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | ||
I | I det nye årtusenet har gata fortsatt å huse både matbutikker og skjenkesteder som markedsføres som folkelige<ref>[http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=356 «Folkelig i Brugata». Anmeldelse av 2 kokker i ''VG''. Oppsøkt 24. februar 2010.]</ref>, skreddere og klesbutikker, billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter. | ||
==Garverier== | ==Garverier== | ||