Brugata 3c (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

m
ref-pirk
Ingen redigeringsforklaring
m (ref-pirk)
Linje 3: Linje 3:
<onlyinclude>Bygården '''[[Brugata 3c (Oslo)|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i [[1891]].<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Plan-%20og%20bygningsetaten/Internett/Dokumenter/dokument/sentralt/kunngjxringer/brugate_forslagsstillers.pdf Plan- og bygningsetaten]</ref> Gården er ikke minst tett knytta til familien Østbye. Her dreiv på slutten av 1800-tallet [[Anders Østbye]] fargeri og renseri, under firmanavnet [[A. Østbye]]. I 1900 lå fargeriet ifølge [[Folketellingen 1900|folketellinga]] i en «særskilt bygning». Sønnen Marius hadde da overtatt virksomheten. Men det var særlig dennes sønn [[Peter Schou Østbye]] som skulle gjøre gården kjent. Her starta han og brødrene skifabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1919 skilte brødrene lag som forretningspartnere, men Peter overtok Brugata 3c. Her utvikla han på [[1930-tallet]] landets største skifabrikk, nemlig [[Splitkeinfabrikken]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>Bygården '''[[Brugata 3c (Oslo)|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i [[1891]].<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Plan-%20og%20bygningsetaten/Internett/Dokumenter/dokument/sentralt/kunngjxringer/brugate_forslagsstillers.pdf Plan- og bygningsetaten]</ref> Gården er ikke minst tett knytta til familien Østbye. Her dreiv på slutten av 1800-tallet [[Anders Østbye]] fargeri og renseri, under firmanavnet [[A. Østbye]]. I 1900 lå fargeriet ifølge [[Folketellingen 1900|folketellinga]] i en «særskilt bygning». Sønnen Marius hadde da overtatt virksomheten. Men det var særlig dennes sønn [[Peter Schou Østbye]] som skulle gjøre gården kjent. Her starta han og brødrene skifabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1919 skilte brødrene lag som forretningspartnere, men Peter overtok Brugata 3c. Her utvikla han på [[1930-tallet]] landets største skifabrikk, nemlig [[Splitkeinfabrikken]]. </onlyinclude>


Folkloristen [[Thor Gotaas]] skriver at «Splitkein var et utklekningssted for skiløpere og skimakere». Utøvere stakk innom Brugata 3c «vel vitende at Østbye spanderte middag og ga godkjøp mens de snappet opp utstyrsnytt og annet sladder.» På fabrikken i Brugata ansatte Østbye flere av landets beste skiløpere, blant annet [[Oddbjørn Hagen]] og [[Bjarne Iversen]]. Men det var dårlige arbeidsforhold i gården. Thor Gotaas skriver at «Sjauingen i den trange Brogata 3C krevde ekstrahjelp, og de leide inn løsarbeidere som ventet utenfor om morgenen. De fleste lempet to bunter på skulderen og vinglet inn. Råsterke [[Olav Lian]] bar tre-fire stabler uten å snuble.» Seinere flytta Østbye virksomheten til [[Storgata (Oslo)|Storgata]].
Folkloristen [[Thor Gotaas]] skriver at «Splitkein var et utklekningssted for skiløpere og skimakere». Utøvere stakk innom Brugata 3c «vel vitende at Østbye spanderte middag og ga godkjøp mens de snappet opp utstyrsnytt og annet sladder<ref>Gotaas 2007:88ff</ref>». På fabrikken i Brugata ansatte Østbye flere av landets beste skiløpere, blant annet [[Oddbjørn Hagen]] og [[Bjarne Iversen]]. Men det var dårlige arbeidsforhold i gården. Thor Gotaas skriver at «Sjauingen i den trange Brogata 3C krevde ekstrahjelp, og de leide inn løsarbeidere som ventet utenfor om morgenen. De fleste lempet to bunter på skulderen og vinglet inn. Råsterke [[Olav Lian]] bar tre-fire stabler uten å snuble»<ref>Gotaas 2007:146</ref>. Seinere flytta Østbye virksomheten til [[Storgata (Oslo)|Storgata]].


En interessant side ved fabrikkens historie er at Peter Schou Østbye ble gift med [[Halldis Neegård Østbye|Halldis Neegård]], en av de fremste [[antisemittisme|antisemittiske]] ideologene i [[Nasjonal Samling]]. Hun hadde altså en sterk tilknytning til Brugata, som hadde en betydelig andel [[jødedom|jødiske]] beboere.  
En interessant side ved fabrikkens historie er at Peter Schou Østbye ble gift med [[Halldis Neegård Østbye|Halldis Neegård]], en av de fremste [[antisemittisme|antisemittiske]] ideologene i [[Nasjonal Samling]]. Hun hadde altså en sterk tilknytning til Brugata, som hadde en betydelig andel [[jødedom|jødiske]] beboere.  
Linje 18: Linje 18:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Folketellingen 1933, [[Oslo byarkiv]]
* Folketellingen 1933, [[Oslo byarkiv]]
*Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 88-91 og 141-156.
*Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007
*{{folketelling|gf01052055018663|Brogade 3c|1875|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|gf01052055018663|Brogade 3c|1875|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|gf01037045001912|Brogaden 3c|1900|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|gf01037045001912|Brogaden 3c|1900|Kristiania kjøpstad}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756

redigeringer