Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
pirk
m (Legger til Hans Børli-sitat.) |
(pirk) |
||
| (25 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Brugata | {{thumb høyre|Brugata 6 Oslo.jpg|Brugata 6 malt av Wilhelm Otto Peters i 1906.}}<onlyinclude>'''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' i [[Oslo]] besto i 2011 av en branntomt og parkeringsplass. Plassen fikk i 2009 kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.</onlyinclude><ref>NRK:Byen i forandring.</ref> Tomta har vært slik siden brannen i [[1988]], som uheldigvis skjedde nettopp da bygningene der hadde blitt registrert og restaurert <ref>Backer 1971</ref>. | ||
<onlyinclude>Her lå inntil den ble totalskadd i brann i | [[Bilde:Brugata_6_RO-1973-01-34x.jpg|thumb|250px |Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973, foto Roy Olsen]] | ||
[[Bilde:Brugata_6_RO-1973-01-35x.jpg|thumb|250px |Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973, foto Roy Olsen]] | |||
{{thumb|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg|Brugata 6. Illustrasjon hentet fra boken ''Oslo - Kristiania'', 1924}} | |||
Tomta ble bebygd i flere byggetrinn fra [[1760-tallet]] og utover. Østfløyen ble oppført i [[1790]] og inneholdt saltbod, vognskur, stall for to hester, fjøs for to kyr og 16 spiltau. I andre etasje var det et værelse, vedkamre, kornloft og høyloft. Bygningsmassen besto av utmurt bindingsverk med svalganger, og da Brugata 6 ble freda i 1927 var det fordi den var en særdeles komplett bondehandelsgård.<ref>''Aftenposten aften''. 10.01.2007. S. 49.</ref> | |||
== Bondehandelsgården == | |||
<onlyinclude>Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet [[bondehandelsgård]] som var bygd av [[Arne Hansen Killerud]] i 1760-årene.</onlyinclude><ref>Oslo byleksikon 2000: side 81</ref> Like før 1800 ble Brugata 6 kjøpt av Nils Nissen, som føyet et nytt toetasjes hus inne i gården mot vest. Det er denne levende gården som skildres av [[Hans Børli]] i novellen Ti mil: | |||
<blockquote> | <blockquote> | ||
Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale | Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale svalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.<ref>Børli 1987:23</ref> (...) | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[ | Novellens Marte fra Fjellskogen i [[Eidskog]] går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag for 15 riksdaler på "[[Grønlands torg|Kutorget på Grønnland]]". Kalven bærer hun hele veien hjem. Børli gir flere innblikk i bondehandelsgårdens liv i novellen, blant annet i hvordan det kunne gå ganske støyende for seg i skjenkestua, der Marte får lapskaus, og der kalven forviller seg inn til stor moro for de andre losjerende. | ||
Seinere utover hundreåret skifta gården stadig eiere. Garver Niels Rustad kjøpte gården i 1855, og i stedet for én bondehandelsgård ble gården fylt med en mengde ulike små bedrifter, verksteder, produksjon og salg<ref>Backer 1971, side 32</ref>. | |||
== Menneskene == | |||
I [[folketellinga for 1910]] finner vi at kun tre personer er registrert i Brogate 6, og bygningen beskrives som "Vaaningshus med Butikker". Beboerne, som vi må anta at drev butikken, var Carl Herman Hansen, født i 1862 i Vestre Aker, "Kjøbmand", [[Karine Schei]], "Husbestyrerinde", og Paul Sagen, tjue år yngre enn de to andre og oppført som "Gaardsgut". | |||
Av folketellingen ser vi at beboelsesrommene lå i andre etasje (over butikken?), og at her var kjøkken, men ikke bad. Husleia var på kr 3600,00, men dette omfattet "Butik, Kjædere, Pakhusrom m m". | |||
Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdal]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.<ref>Folkedans.no</ref> | |||
==Farveri== | |||
Andreas Sølvsberg fra Nes i Hedmark startet farveri i Brugata 6 i 1868. På grunn av plassmangel flyttet hans sin virksomhet til [[Nedre Foss (Oslo)|Nedre Foss]] i 1873. I 1914 hadde ''A. Sølvsbergs farveri og chem. renseri'' forretning i [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]].<ref>Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og billeder, 1914, b. 1, s. 99</ref> Farveriet i nr. 6 ble drevet videre av andre eiere. I 1879 ble farveriet overtatt av Andreas Hillestad og fikk navnet Skjøn-Farveri og kemisk Vaskeri.<ref>Vilhelm Bjørset (red.): ''Boken om Oslo'', Realforlaget (Oslo 1950), side 526–527.</ref> | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
| Linje 13: | Linje 32: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* «Brugata» i '' | * «Brugata» i {{Oslo byleksikon 2000}} | ||
* Backer, Ina 1971. En bondehandelsgård får leve videre. ''Byminner''. 1971 Nr. 2. | |||
* Børli, Hans 1987: ''Tusseleiken'', Eidskog kulturforlag | * Børli, Hans 1987: ''Tusseleiken'', Eidskog kulturforlag | ||
* [http://www.folkedans.com/folkemusikk/folkemusikk_profilar.htm Artikkel om Gunnar Røstad på Folkedans.no] | * [http://www.folkedans.com/folkemusikk/folkemusikk_profilar.htm Artikkel om Gunnar Røstad på Folkedans.no] | ||
* [http://blogg.nrk.no/byen/archives/2008/09/sinnaskilt.html| NRK:Byen i forandring] | * [http://blogg.nrk.no/byen/archives/2008/09/sinnaskilt.html| NRK:Byen i forandring] | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|120060}} | |||
{{brugata}} | {{brugata}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bygårder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | |||
{{artikkelkoord|59.914163|N|10.754142|Ø}} | |||