Brugata 9 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(fletting)
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Roede moelle.JPG|2010}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Roede moelle.JPG|2010}}</onlyinclude>
{{thumb|Brugata_9.jpg|2009}}
{{thumb|Brugata_9.jpg|2009}}
<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Brugata 9 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden (40, 41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>
<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Brugata 9 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til [[Storgata (Oslo)|Storgaden]] (40, 41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>


Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>
Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>
Linje 20: Linje 20:


==Skjenkested==
==Skjenkested==
Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I Nicolai Heiestads memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet Rottefella. Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>
Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet Rottefella. Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>


Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold.
Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold.
Linje 27: Linje 27:


==1930-tallet==
==1930-tallet==
[[Bilde:Brugata9oslo1938.jpg|Brugata 9 i 1938 {{Byline|Ukjent}}|thumb]] På 1930-tallet drev [[Trygve Sterud]] [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som "en nydelig gammel dame".  
[[Bilde:Brugata9oslo1938.jpg|Brugata 9 i 1938 {{Byline|Ukjent}}|thumb]] På 1930-tallet drev [[Trygve Sterud]] [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som «en nydelig gammel dame».  


I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden "plaskedo". Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kjosken på [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>
I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>


==Referanser==
==Referanser==
Linje 44: Linje 44:
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Bygårder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
{{artikkelkoord|59.91385|N|10.756169|Ø}}
{{artikkelkoord|59.91385|N|10.756169|Ø}}