Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
({{bm}}) |
|||
| (47 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Lendet er preget av større og mindre berg, noe som navnetilfanget i området bærer preg av. Vi finner Vardeberg, Lilleberget, Brattberg og Amlisberget. «Fjellformasjonene oppsto på overgangen mellom Silur og Devon (ca. 400 millioner år siden). Fjellagene som opprinnelig lå flatt som havbunnlag, ble foldet sammen og reist på høykant.» (Ringsakboka 1: Opphavet.) Det gir de karakteristiske bergene med farbar skråning opp fra nordsiden og bratte, steile stup vendt sydover. Jordsmonnet er steinet morenejord fra siste istid, da klimaet endret seg og breen trakk seg nordover. Store flyttblokker ligger spredt utover i landskapet. Terrenget er variert og egner seg utmerket som turområde både sommer og vinter. | Lendet er preget av større og mindre berg, noe som navnetilfanget i området bærer preg av. Vi finner Vardeberg, Lilleberget, Brattberg og Amlisberget. «Fjellformasjonene oppsto på overgangen mellom Silur og Devon (ca. 400 millioner år siden). Fjellagene som opprinnelig lå flatt som havbunnlag, ble foldet sammen og reist på høykant.» (Ringsakboka 1: Opphavet.) Det gir de karakteristiske bergene med farbar skråning opp fra nordsiden og bratte, steile stup vendt sydover. Jordsmonnet er steinet morenejord fra siste istid, da klimaet endret seg og breen trakk seg nordover. Store flyttblokker ligger spredt utover i landskapet. Terrenget er variert og egner seg utmerket som turområde både sommer og vinter. | ||
=== '''Sagmoringen gnr 335 bnr | === '''Sagmoringen gnr 335 bnr 26 (kalt Jytlerstuggua)''' === | ||
[[Bilde:01d Jytlerstuggua.JPG|thumb|Sagmoringen (kalt Jytlerstuggua) {{byline|Reidunn Ødegaard}}]] | [[Bilde:01d Jytlerstuggua.JPG|thumb|Sagmoringen (kalt Jytlerstuggua) {{byline|Reidunn Ødegaard}}]] | ||
Første stedet en kommer til når en går den gamle gårdsveien fra Nærvang i Næroset, mot Monslykkja, er Jytlerstuggua (gjørtlerstua). Ingen jordvei, bare ei lita stuggu og to små uthus.<br />«Sagmoringen, bortforpaktet tomt under Sagmoen, gnr 335 bnr 1» står det å lese i folketellinga fra 1900. <br />«HF (=husfar): Mathias Kristiansen, f. 1848. Blikkenslager for egen regning. HM (=husmor): Pernille Pedersdatter, f. 1845.» <br />Så er det altså blikkenslager Kristiansen som er opprinnelsen til navnet Jytlerstuggua (= gjørtlerens stue) på folkemunne. [[Leksikon:Gjørtler|Gjørtler]] betyr egentlig metallstøper, men folk flest skilte vel ikke så nøye på begrepene. | Første stedet en kommer til når en går den gamle gårdsveien fra Nærvang i Næroset, mot Monslykkja, er Jytlerstuggua (gjørtlerstua). Ingen jordvei, bare ei lita stuggu og to små uthus. Men en grisbinge med en slaktegris i uthuset, og en liten potetåker bak stuggua til berging for folk og dyr, har det nok vært å finne her som de fleste andre plasser i Næroset fra gammelt av.<br />«Sagmoringen, bortforpaktet tomt under Sagmoen, gnr 335 bnr 1» står det å lese i folketellinga fra 1900. <br />«HF (=husfar): Mathias Kristiansen, f. 1848. Blikkenslager for egen regning. HM (=husmor): Pernille Pedersdatter, f. 1845.» <br />Så er det altså blikkenslager Kristiansen som er opprinnelsen til navnet Jytlerstuggua (= gjørtlerens stue) på folkemunne. [[Leksikon:Gjørtler|Gjørtler]] betyr egentlig metallstøper, men folk flest skilte vel ikke så nøye på begrepene. | ||
Magne og Lena Steinbakken er vel de som har bodd lengst i Jytlerstuggua i nyere tid. Iver Løkken ble også nevnt av deltakerne på vandringen. | Magne og Lena Steinbakken er vel de som har bodd lengst i Jytlerstuggua i nyere tid. Iver Løkken ble også nevnt av deltakerne på vandringen. | ||
=== '''Lilleberget gnr 329 bnr 1 (kalt Veltberget)''' === | === '''Lilleberget gnr 329 bnr 1 (kalt Veltberget)''' === | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
- 1836: Føderaads Forskrivelse til Mari Pedersdatter 10 Spd aarlig.<br /> | - 1836: Føderaads Forskrivelse til Mari Pedersdatter 10 Spd aarlig.<br /> | ||
- 1844: Skjøde til Søren Johnsen Høibye for 200 Spd. <br />'''Nyere tid:''' <br /> | - 1844: Skjøde til Søren Johnsen Høibye for 200 Spd. <br />'''Nyere tid:''' <br /> | ||
Kjøpmann Aksel Harby (forfatterens bestefar) fikk eiendommen Lilleberget (=Veltberget) med i handelen da han kjøpte Fagernes landhandel av tidligere eier Christian Fossen. Fjøs og låve lå på butikktomta, som var bygslet under Sagen, gnr 267 bnr 1. Fossen hadde ”slått under seg” flere eiendommer pga kundegjeld. Bestefar kunne velge blant flere eiendommer. Han valgte Lilleberget. Husene var for lengst revet, med unntak av ei løe, antakelig av nyere dato. Våningshuset lå på oversida av veien til Monslykkja. Tufta kan lokaliseres fordi det fremdeles finnes murrester og ei grop der matkjelleren var.<br /> | Kjøpmann [[Aksel Harby]] (forfatterens bestefar) fikk eiendommen Lilleberget (=Veltberget) med i handelen da han kjøpte Fagernes landhandel av tidligere eier Christian Fossen. Fjøs og låve lå på butikktomta, som var bygslet under Sagen, gnr 267 bnr 1. Fossen hadde ”slått under seg” flere eiendommer pga kundegjeld. Bestefar kunne velge blant flere eiendommer. Han valgte Lilleberget. Husene var for lengst revet, med unntak av ei løe, antakelig av nyere dato. Våningshuset lå på oversida av veien til Monslykkja. Tufta kan lokaliseres fordi det fremdeles finnes murrester og ei grop der matkjelleren var.<br /> | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 29: | Linje 28: | ||
=== Monsløkken gnr 329 bnr 2 (kalt Monslykkja) === | === Monsløkken gnr 329 bnr 2 (kalt Monslykkja) === | ||
[[Bilde:03-Monslykkja.JPG|thumb|Monsløkken (kalt Monslykkja) (Reidunn Ødegaard)]]- 1857: Monsløkken frasolgt Lilleberget 15/9 1857 for 9 Skilling. (Opplysninger fra Panteregisteret.)<br /> | [[Bilde:03-Monslykkja.JPG|thumb|Monsløkken (kalt Monslykkja) (Reidunn Ødegaard)]] - 1857: Monsløkken frasolgt Lilleberget 15/9 1857 for 9 Skilling. (Opplysninger fra Panteregisteret.)<br /> | ||
- 1908: Eier: A. Jensen Svenskerud. (Opplysning fra Bruksberettigede i Ringsaker allmenning.)<br /> | - 1908: Eier: A. Jensen Svenskerud. (Opplysning fra Bruksberettigede i Ringsaker allmenning.)<br /> | ||
- 1960: Oskar Lilleengen (fra Åsmarka) registrert som eier i senere liste over bruksberettigede; gift med Margit Monsløkken. | - 1960: Oskar Lilleengen (fra Åsmarka), registrert som eier i senere liste over bruksberettigede; gift med Margit Monsløkken. Etter å ha flyttet til Monslykkja, ble Oskar ofte kalt Oskar Monsen, noe han likte dårlig. <br />Margit hadde en eldre bror, Arne. Han ble boende i huset i eget ”kammers”. Arne var bl. a. omvandrende herrefrisør. Oskar spilte fele og var med i en trio, fele og trekkspill, pluss en som sang. Alle var skogsarbeidere og øvde i koiene når arbeidsdagen var over. De spøkte med at vokalisten var så stygg at de måtte gjemme ham bak et skjermbrett når de opptrådte. Han telte ikke med i betegnelsen ”trio” fordi ingen så ham på scenen, ble det sagt!! Oskar arbeidet en tid på sagbruket på Buvika. Kjent for å være snarsint. Oskar hadde moped som han fartet rundt med. Margit stelte hjemme – var nesten aldri ute av Næroset. Margit sto for fjøsstellet. En gang hun var så syk at hun ikke greide å komme seg ut av senga, bar Oskar henne ut i fjøset så hun fikk melket kuene som sto melkesprengte. Fjøsstell var kvinnfolkarbeid! Til sist måtte lege tilkalles. Legen ble harm da han fikk høre om melkinga, og kalte Oskar en koneplager. Da ble Oskar sint: ”Je bar a da utti der!! Hu gikk itte!!” Oskar var kjent for å være svært påholden hva penger angikk. Da han bygde seg nytt bolighus i utkanten av bruket, hadde han hjelp av mange lokale unggutter. Han insisterte ofte på å betale for arbeidet. I et tilfelle hadde en av guttene svart at, ok, 10 kr for den dagen kunne han da ta i mot. Han fikk 10-kroningen, men ble aldri mer spurt om å være med på bygget. | ||
Da Oskar fikk fraskilt tomt og flyttet inn i nytt hus, overtok Tor Danielsberg bruket. Han har bygget nytt våningshus og garasje, men bor ikke der fast; bare i jakttida og noen overnattinger ellers.<br /> | Da Oskar fikk fraskilt tomt og flyttet inn i nytt hus, overtok Tor Danielsberg bruket. Han har bygget nytt våningshus og garasje, men bor ikke der fast; bare i jakttida og noen overnattinger ellers.<br /> | ||
| Linje 42: | Linje 41: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Image:03b-Monslykkja Næroset.JPG|Monslykkja. | Image:03b-Monslykkja Næroset.JPG|Monslykkja. Nyere, stort uthus. (Nytt bolighus utenfor bildet til venstre.) | ||
Image:04a-Lillebergshagen-jorde.JPG| | Image:04a-Lillebergshagen-jorde.JPG|Sørhaugen, gammel plass; senere tillagt Lillebergshagen. | ||
Image:04b-kote-bjork Næroset.JPG|Kote på bjørkelegg. Ikke ta den! La den bli større! | Image:04b-kote-bjork Næroset.JPG|Kote på bjørkelegg. Ikke ta den! La den bli større! | ||
Image:04c-Piggsopp Næroset.JPG| | Image:04c-Piggsopp Næroset.JPG|All piggsopp er spiselig. Denne var god! | ||
</gallery> | </gallery> | ||
=== Kindsbekken Vestre, gnr 339 bnr 1 === | === Kindsbekken Vestre, gnr 339 bnr 1 === | ||
[[Bilde:05-Kindsbekken-bnr1 Næroset.JPG|thumb|Kindsbekken Vestre. (Poto: priv.)]] | [[Bilde:05-Kindsbekken-bnr1 Næroset.JPG|thumb|Kindsbekken Vestre. (Poto: priv.)]] | ||
'''Panteregisteret,''' Pladse i Ringsfjerdingen: Kinsbækken: Lnr 340 Mnr 275 <br />1835: Skjøde til Ole Andersen og Lars Svendsen for 37 Spd. <br />1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning. <br />1851: Skjøde til Elie Abrahamsdatter på ½ Kinsbækken for 50 Spd. <br />1855: Skjøde til Ole Pedersen på ½ Kinsbækken for 80 Spd. <br />1872: Contract hvorefter Ole Pedersen aftager en Grushaug til Veivæsenet for 5 Spd. <br />1887: Kjøbekontrakt til Christian Nilsmoen og Lars Olsen for 1100 Kr. <br />1891: Auctionsskjøde til Andreas Larsen Stolpestad for ½ Kindsbækken (Elie Abrahamsdatters del) for 40 Spd. (Tilslaget ved Auction tilbake i 1870.) <br />'''Folketellinga 1900:''' <br />- 1900: Kristian Mikkelsen og Gønner Pedersdatter <br />- 1960: Registrert eier i Bruksberettigede: Erling (Rambo?) <br /> | '''Panteregisteret,''' Pladse i Ringsfjerdingen: Kinsbækken: Lnr (=løpenr.) 340, Mnr (=matrikkelnr.) 275 <br />1835: Skjøde til Ole Andersen og Lars Svendsen for 37 Spd. <br />1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning. <br />1851: Skjøde til Elie Abrahamsdatter på ½ Kinsbækken for 50 Spd. <br />1855: Skjøde til Ole Pedersen på ½ Kinsbækken for 80 Spd. <br />1872: Contract hvorefter Ole Pedersen aftager en Grushaug til Veivæsenet for 5 Spd. <br />1887: Kjøbekontrakt til Christian Nilsmoen og Lars Olsen for 1100 Kr. <br />1891: Auctionsskjøde til Andreas Larsen Stolpestad for ½ Kindsbækken (Elie Abrahamsdatters del) for 40 Spd. (Tilslaget ved Auction tilbake i 1870.) <br />'''Folketellinga 1900:''' <br />- 1900: Kristian Mikkelsen og Gønner Pedersdatter <br />- 1960: Registrert eier i Bruksberettigede: Erling (Rambo?) <br /> | ||
Dr. Rambo overtok stedet og brukte det som fritidsbolig. Hans sønn, Sturla Rambo, eier nå stedet. Fritidsbolig. Jordveien leies ut til hestebeite. Eiendommen har en god del skog. | Dr. Rambo overtok stedet og brukte det som fritidsbolig. Hans sønn, Sturla Rambo, eier nå stedet. Fritidsbolig. Jordveien leies ut til hestebeite. Eiendommen har en god del skog. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Image:04c-skilt-næroset.JPG|Stien fra Monslykkja møter skiløypetraseen. | Image:04c-skilt-næroset.JPG|Stien fra Monslykkja møter skiløypetraseen. | ||
Image:04d-skolehytta Næroset.JPG|Åpen hytte i skogen. Tilhører Fagernes skole. | Image:04d-skolehytta Næroset.JPG|Åpen hytte i skogen. Tilhører Fagernes skole. | ||
Image:05a-Kindsbekkbekken Næroset.JPG|Pen kulp i | Image:05a-Kindsbekkbekken Næroset.JPG|Pen kulp i Kinnsbekk-bekken ved Fløtlivegen. | ||
Image:05b Kindsbekken-vestre Næroset.JPG|Uthuset i Kindsbekken Vestre. | Image:05b Kindsbekken-vestre Næroset.JPG|Uthuset i Kindsbekken Vestre. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 62: | Linje 61: | ||
[[Bilde:06-Kindsbekken-bnr2 Næroset.JPG|thumb|Kindsbekken Østre. (Foto: priv.)]] | [[Bilde:06-Kindsbekken-bnr2 Næroset.JPG|thumb|Kindsbekken Østre. (Foto: priv.)]] | ||
'''Panteregisteret''', Pladse i Ringsfjerdingen: <br />- 1855: Skjøde til Ole Pedersen på ½ Kinsbækken for 80 Spd. (Se Kindsbekken Vestre.) <br /><br /> | '''Panteregisteret''', Pladse i Ringsfjerdingen: <br />- 1855: Skjøde til Ole Pedersen på ½ Kinsbækken for 80 Spd. (Se Kindsbekken Vestre.) <br /><br /> | ||
'''Bruksberettigede 1960''': Registrert eier: Kåre Kjeldsmoen. <br />Kåre Kjeldsmoen var gift med Else, yngste jenta i Kindsbekken. Else lever fremdeles. Bor på sykehjem i Moelv (2010). Kindsbekken Østre er solgt ut av familien (ca 2009?). Elses søster, Magna, | '''Bruksberettigede 1960''': Registrert eier: Kåre Kjeldsmoen. <br />Kåre Kjeldsmoen var gift med Else, yngste jenta i Kindsbekken. Else lever fremdeles. Bor på sykehjem i Moelv (2010). Kindsbekken Østre er solgt ut av familien (ca 2009?). Elses søster, Magna, arbeidet en tid som innejente på storgarden Herberg. Der traff hun Asbjørn Kristiansen, som hadde post som gardskar samme sted. De giftet seg og slo seg ned i et mindre hus i utkanten av tunet på Kindsbekken. Dette huset sto opprinnelig på garden Langgård Midtre, men ble tatt ned da jorda i Langgård Midtre ble lagt inn under Langgård Øvre. Huset ble satt opp igjen i Kindsbekken og først brukt som kårbolig. Magna var sydame, Asbjørn yrkessjåfør og sanger. De hadde ingen barn. Magna på sykehjemmet nå (2010). Huset overdradd til en grandnevø, som bruker huset som feriested.<br /><br /> | ||
''En betraktning:'' ”Kinde” betyr vel ”Tjernet”, skulle jeg tro. Gården Kinde tok navn etter tjernet, som grenser til gården. Så ble tjernet hetende Kindtjernet (ny skrivemåte iflg. Statens kartverk: Kinntjernet). Ut fra tjernet renner Kindsbekken (Kinnsbekken). Bruket Kindsbekken tok navn etter bekken, som renner gjennom eiendommen. Så ble bekken hetende Kinnsbekkbekken. | ''En betraktning:'' ”Kinde” betyr vel ”Tjernet”, skulle jeg tro. Gården Kinde tok navn etter tjernet, som grenser til gården. Så ble tjernet hetende Kindtjernet (ny skrivemåte iflg. Statens kartverk: Kinntjernet). Ut fra tjernet renner Kindsbekken (Kinnsbekken). Bruket Kindsbekken tok navn etter bekken, som renner gjennom eiendommen. Så ble bekken hetende Kinnsbekkbekken. | ||
| Linje 77: | Linje 76: | ||
=== Haugli gnr 335 bnr 5 (kalt Ringen) === | === Haugli gnr 335 bnr 5 (kalt Ringen) === | ||
[[Bilde:09-Haugli-Næroset-2003.jpg|thumb|Haugli (kalt Ringen) (foto: priv.)]] | [[Bilde:09-Haugli-Næroset-2003.jpg|thumb|Haugli (kalt Ringen) (foto: priv.)]] | ||
'''Panteregisteret,''' Pladse i Ringsfjerdingen. (Scannet protokoll vedlagt, se bilde under.) <br />- 1923: Ved skylddelingsforretning avh 7/7, thl 3/8 1923 blir d.a. fraskilt gnr 335. 1 Sagmoen og gitt en skyld av 4 øre. Utgået fra gnr 335. 1 Sagmoen p. 188. <br />- 1923: Skjøte av 10/8, thl 3/9 1923, fra Nils Chr. Oftedahl til Ole O. Skar på d.d. for Kr. 500,00 <br />''Deretter i alt fem anførseler datert 3/11 1926, 3/2 1927, 4/4 1927, 1/11 1927, 15/12 1930.'' <br />- 1923: Overenskomst av 17/4, tinglyst 2/5 1932, mellom Ringsaker kommune v/Jørgen Hauger som formann i byggekomiteen ved Fagernes skole og Ole Skar angående vannpostkjeller og vannledning til Fagernes skole. Ringsaker komm. betaler i erstatning Kr. 150,00 en gang for alle. <br />- 1939: Skjøte dbf og gr bf 31/1 1939, nr. 306, fra Ole O. Skar til [[Kjeldearkiv:Lærer Kjell Fremstad|Kjell Fremstad]] på d a for Kr. 1000,00. <br />- 1939: Obl. av 19/6 dbf 28/6 nr. 1546 - gr bf 5/7 1939 fra Kjell Fremstad til Småbruk- og Boligbanken for Kr. 4500,00. [Lensmann Halvorsen samtykket. (Hjelpebok)] <br />'''Huset innflytningsklart julen 1939.''' Sju år senere flytter familien Fremstad til Vindingstad skole, Vardal (senere Gjøvik). <br />1947-1977: Hus og hage bortleid til | '''Panteregisteret,''' Pladse i Ringsfjerdingen. (Scannet protokoll vedlagt, se bilde under.) <br />- 1923: Ved skylddelingsforretning avh 7/7, thl 3/8 1923 blir d.a. fraskilt gnr 335. 1 Sagmoen og gitt en skyld av 4 øre. Utgået fra gnr 335. 1 Sagmoen p. 188. <br />- 1923: Skjøte av 10/8, thl 3/9 1923, fra Nils Chr. Oftedahl til Ole O. Skar på d.d. for Kr. 500,00 <br />''Deretter i alt fem anførseler datert 3/11 1926, 3/2 1927, 4/4 1927, 1/11 1927, 15/12 1930.'' <br />- 1923: Overenskomst av 17/4, tinglyst 2/5 1932, mellom Ringsaker kommune v/Jørgen Hauger som formann i byggekomiteen ved Fagernes skole og Ole Skar angående vannpostkjeller og vannledning til Fagernes skole. Ringsaker komm. betaler i erstatning Kr. 150,00 en gang for alle. <br />- 1939: Skjøte dbf og gr bf 31/1 1939, nr. 306, fra Ole O. Skar til [[Kjeldearkiv:Lærer Kjell Fremstad|Kjell Fremstad]] på d a for Kr. 1000,00. <br />- 1939: Obl. av 19/6 dbf 28/6 nr. 1546 - gr bf 5/7 1939 fra Kjell Fremstad til Småbruk- og Boligbanken for Kr. 4500,00. [Lensmann Halvorsen samtykket. (Hjelpebok)]<br />''Forkortelser:'' avh=avholdt; thl=tinglyst; d.a.=dette anno (år); p. 188=side 188 (i Panteboka); d.d.=denne dato; dbf og gr bf=dagbokført og grunnbokført; d.a.=(vanligvis: dette år), her: dette areal, <br />'''Huset innflytningsklart julen 1939.''' Sju år senere flytter familien Fremstad til Vindingstad skole, Vardal (senere Gjøvik). <br />1947-1977: Hus og hage bortleid, først til Hallstein Tangen, så til Erling Bye og deretter til Mortmann og Thorvaldsen som begge var ansatt i Ringsaker allmennings virksomhet i Buvika. <br />1977: Kjell og Astrid Fremstad flytter tilbake til Næroset etter 21 år i lærerbolig ved Vindingstad skole. <br />1992: Reidunn Ødegaard overtar Haugli fra 1. jan. 1992 i arveoppgjør etter moren Astrid Fremstad, datter av kjøpmann Aksel Harby d.e. i Næroset. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Image:09b-grunnboka-Haugli-utsnitt Næroset.jpg|Panteregisteret: Haugli. Adkomster og Hæftelser. | Image:09b-grunnboka-Haugli-utsnitt Næroset.jpg|Panteregisteret: Haugli. Adkomster og Hæftelser. | ||
| Linje 87: | Linje 86: | ||
=== Smedby gnr 331 bnr 1 fnr 2 === | === Smedby gnr 331 bnr 1 fnr 2 === | ||
[[Bilde:10-Smedby Næroset.JPG|thumb|Smedby, det gule huset (foto: priv.)]] | [[Bilde:10-Smedby Næroset.JPG|thumb|Smedby, det gule huset (foto: priv.)]] | ||
Plassen Smedby er festetomt nr 2 under bruket Korsveien. Smedby har postadresse Vardåsvegen 34, 2364 Næroset.<br />Smeden i Næroset | Plassen Smedby er festetomt nr 2 under bruket Korsveien. Smedby har postadresse [[Vardåsvegen (Ringsaker)|Vardåsvegen]] 34, 2364 Næroset.<br />Smeden Martin(?) Mikkelsen (f. 1893) ble gift med en av døtrene i Korsveien. De fikk tomt av hennes foreldre og bygget seg hus der. Slik gikk det til at smeden i Næroset kom til å bo i Smedby. Men smia sto ved Nærvang forsamlingslokale, der den gamle veien tar av til Jytlerstuggua.<br />Det ble funnet mye kull etter smia da tomta for huset som står der nå, skulle graves ut.<br />Ingar Elvelund, som eier Korsveien (2011), er bortfester av Smedby.<br />(Magnus Tajet, Brumunddal, er barnebarn av smeden Mikkelsen.) | ||
< | <gallery> | ||
Image:1 Korsveien 331-1 Næroset-2011.jpg|Kart: Korsveien 331/1 | |||
Image:2 Korsveien 331-1 m-festetomter Næroset-2011.jpg|Korsveien m/festetomter. | |||
Image:3 Smedby 331-1-2 Næroset-2011.jpg|Smedby 331/1/2 | |||
Image:4 Smedby-husnr. 34 Næroset-2011.jpg|Smedby, Vardåsvn. 34 | |||
</gallery> | |||
=== Slettum gnr 326 bnr 4 (kalt Dahlsenga) === | === Slettum gnr 326 bnr 4 (kalt Dahlsenga) === | ||
[[Bilde:11-Dahlsenga Næroset.JPG|thumb|Slettum (kalt Dahlsenga) (foto: priv.)]] | [[Bilde:11-Dahlsenga Næroset.JPG|thumb|Slettum (kalt Dahlsenga) (foto: priv.)]] | ||
'''Folketelling 1910 for Ringsaker herred'''<br />På tellingstidspunktet bodde det 7 personer i «Sletum», alle født i Ringsaker.<br />- Ole Johannessen, hf (=husfar) (f. 1883) Inderst Skomaker for egen regning.<br />- Hustru Lina Pedersdatter (f. 1873)<br />- Johannes Olsen, sønn (f. 1906), Ellen Olsdatter, datter (f. 1908), Kristian Olsen, sønn (f. 1910)<br />- Emma Iversdatter, 14 år (f. 1896) fl ug Forsørges av husfaren nr 1<br />- Palma Matiasdatter, 8 år (f. 1902) fl ug Forsørges av husfaren nr 1 | '''Folketelling 1910 for Ringsaker herred'''<br />På tellingstidspunktet bodde det 7 personer i «Sletum», alle født i Ringsaker.<br />- Ole Johannessen, hf (=husfar) (f. 1883) Inderst Skomaker for egen regning.<br />- Hustru Lina Pedersdatter (f. 1873)<br />- Johannes Olsen, sønn (f. 1906), Ellen Olsdatter, datter (f. 1908), Kristian Olsen, sønn (f. 1910)<br />- Emma Iversdatter, 14 år (f. 1896) fl ug Forsørges av husfaren nr 1<br />- Palma Matiasdatter, 8 år (f. 1902) fl ug Forsørges av husfaren nr 1 | ||
<br />'''Opplysning fra Bruksberettigede | <br />'''Opplysning fra Bruksberettigede:''' <br /> | ||
- 1980: Kristian Berget, bruker | - 1980: Kristian Berget, bruker | ||
=== Korsveien, gnr 331 bnr 1 === | === Korsveien, gnr 331 bnr 1 === | ||
[[Bilde:12-Korsveien Næroset.JPG|thumb|Korsveien (foto: eget)]] | [[Bilde:12-Korsveien Næroset.JPG|thumb|Korsveien (foto: eget)]] | ||
'''Panteregisteret,''' Pladse i Ringsfjerdingen: Korsveien: Lnr 337 Mnr 272 <br />1835: Skjøde til Lars Johansen. Føderaad forbeholdes Enken Lisbet Olsdatter. <br />1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning. <br />1856: Skjøde til Haagen Larsen for 100 Spd. <br />1894: Skjøde til Anton Haagensen 700 kr og et Føderaad til aarlig Værdi 66 kr. <br />1894: Føderaadskontrakt til Haagen Larsen og Lisbeth Korsveien. <br />'''Folketelling 1910 for Ringsaker herred:''' <br />Anton Håkensen (f. 1862) Gårdbruger og selveier. Hustømmermand for egen regning. Hustru Tonnette Jørgensdatter (f. 1864) Sysselsat med husgjerning. Hjemmeboende barn: Hans (f. 1891), Netta (f. 1892), Ludvig (f. 1893), Jørgen (f. 1894), Albert (f. 1899). <br />'''Bruksberettigede, 1960''': Registrert eier: Trygve Korsveien. | '''Panteregisteret,''' Pladse i Ringsfjerdingen: Korsveien: Lnr 337 Mnr 272 <br />1835: Skjøde til Lars Johansen. Føderaad forbeholdes Enken Lisbet Olsdatter. <br />1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning. <br />1856: Skjøde til Haagen Larsen for 100 Spd. <br />1894: Skjøde til Anton Haagensen 700 kr og et Føderaad til aarlig Værdi 66 kr. <br />1894: Føderaadskontrakt til Haagen Larsen og Lisbeth Korsveien. <br />'''Folketelling 1910 for Ringsaker herred:''' <br />Anton Håkensen (f. 1862) Gårdbruger og selveier. Hustømmermand for egen regning. Hustru Tonnette Jørgensdatter (f. 1864) Sysselsat med husgjerning. Hjemmeboende barn: Hans (f. 1891), Netta (f. 1892), Ludvig (f. 1893), Jørgen (f. 1894), Albert (f. 1899). <br />'''Bruksberettigede, 1960''': Registrert eier: Trygve Korsveien. <br />Trygve Korsveiens datter ble gift med nåværende eier (2011): Ingar Elvelund. Odelsgutten Stein Ivan Elvelund driver firmaet "Elvelund skogpleie". | ||
=== Dahl Nedre, gnr 326 bnr 3 === | === Dahl Nedre, gnr 326 bnr 3 === | ||
| Linje 121: | Linje 125: | ||
'''Nyere tid:''' <br />Odd Ophus, far til Ole Tom Ophus, kjøpte bruket som tilleggsjord til Dahl Øvre. Daværende eier: Hans Brotangen. | '''Nyere tid:''' <br />Odd Ophus, far til Ole Tom Ophus, kjøpte bruket som tilleggsjord til Dahl Øvre. Daværende eier: Hans Brotangen. | ||
=== Kinde, gnr 325 bnr 1 (uttales | === Kinde, gnr 325 bnr 1 (uttales Kjinne) === | ||
[[Bilde:16-Kinde gård Næroset.JPG|thumb|Kinde (foto: eget.)]] '''Panteregisteret, Pladse i Ringsfjerdingen:''' Kinde, Lnr 80 (=tidligere løpenr). Nyt Mnr 260 (=nytt matrikkelnr).<br /> 1780: Bygsel Brev fra Fogden Widerø til Peder Olsen. Thinglæst 1784. <br />1787: Bygselseddel fra Fogden Widerø til Mogens Olsen. <br />1794: Bygselseddel fra Fogden Widerø til Ole Syversen. <br />1806: Føderaad for Ole Syversen med Kone. <br />1820: Føderaads Forskrivelse for Ole Olsen med Kone for deres Livstid. <br />1835: Skjøde til John Andersen for 79 Spd 30 s. <br />1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning. <br />1842: Skjøde (Kinde og Kindsæteren) til Ole Olsen for 400 Spd. <br />1851: Føderaads Forskrivelse til John Andersen med Hustru. <br />1851: Skjøde til Ole Olsen paa søndre Halvdeel af Kinde og Kindsæter for 300 Spd.<br /> '''Nyere tid:'''<br /> - 1921: Johannes Kjonerud, gift med Marte, kjøper gården.<br /> - 1943: Oskar Kjonerud (f. 1907), sønn av Johannes, gift med Torbjørg Dahl (f. 1908). Registrert eier i flg Norske gardsbruk, bind 2.<br /> Nåværende eier: Jørn Kjonerud, musiker, tilsatt ved Gjøvik Musikk. | [[Bilde:16-Kinde gård Næroset.JPG|thumb|Kinde (foto: eget.)]] '''Panteregisteret, Pladse i Ringsfjerdingen:''' Kinde, Lnr 80 (=tidligere løpenr). Nyt Mnr 260 (=nytt matrikkelnr).<br /> 1780: Bygsel Brev fra Fogden Widerø til Peder Olsen. Thinglæst 1784. <br />1787: Bygselseddel fra Fogden Widerø til Mogens Olsen. <br />1794: Bygselseddel fra Fogden Widerø til Ole Syversen. <br />1806: Føderaad for Ole Syversen med Kone. <br />1820: Føderaads Forskrivelse for Ole Olsen med Kone for deres Livstid. <br />1835: Skjøde til John Andersen for 79 Spd 30 s. <br />1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning. <br />1842: Skjøde (Kinde og Kindsæteren) til Ole Olsen for 400 Spd. <br />1851: Føderaads Forskrivelse til John Andersen med Hustru. <br />1851: Skjøde til Ole Olsen paa søndre Halvdeel af Kinde og Kindsæter for 300 Spd.<br /> '''Nyere tid:'''<br /> - 1921: Johannes Kjonerud, gift med Marte, kjøper gården.<br /> - 1943: Oskar Kjonerud (f. 1907), sønn av Johannes, gift med Torbjørg Dahl (f. 1908). Registrert eier i flg Norske gardsbruk, bind 2.<br /> Nåværende eier: Jørn Kjonerud, musiker, tilsatt ved Gjøvik Musikk. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 132: | Linje 136: | ||
=== Sæli gnr 352 bnr 1 === | === Sæli gnr 352 bnr 1 === | ||
[[Bilde:17-Sæli Næroset.JPG|thumb|Sæli (foto: eget.)]] | [[Bilde:17-Sæli Næroset.JPG|thumb|Sæli (foto: eget.)]] | ||
''Folketelling 1910 for Ringsaker herred'' | '''Folketelling 1910 for Ringsaker herred:'''<br /> Pernille Eriksdatter, enke (f. 08.06.1877) Gaardbrukerske og selveier.<br /> Berta Simensdatter, datter (f. 01.12.1888).<br /> Lars Johannessen, sønn (f. 13.02.1903).<br /> Jenny Johannesdatter, datter (f. 19.01.1908).<br /> To personer bodde på føderåd med fritt opphold i sidebygning, forsørget av fattigvesenet.<br /> En ugift tjenestepike bodde også i sidebygningen.<br /> | ||
Fjøsmuren fra den gamle låven er bevart. (Sees til venstre på bildet.) All annen bebyggelse på plassen er ny.<br /><br />'''''Litt syd for Sæli tar stien av fra Kinnevegen, mot venstre. Da kan en følge stinettet gjennom skogen tilbake til utgangspunktet Nærvang. <br /> - TAKK FOR TUREN -''''' | Fjøsmuren fra den gamle låven er bevart. (Sees til venstre på bildet.) All annen bebyggelse på plassen er ny.<br /><br />'''''Litt syd for Sæli tar stien av østover fra Kinnevegen, mot venstre. Da kan en følge stinettet gjennom skogen, over Afsethagan, tilbake til utgangspunktet Nærvang. <br /> - TAKK FOR TUREN -''''' | ||
<!-- La denne og de følgende linjene ligge HELT NEDERST i artikkelen, please :) --> | <!-- La denne og de følgende linjene ligge HELT NEDERST i artikkelen, please :) --> | ||
[[Kategori:Ringsaker kommune]] | [[Kategori:Ringsaker kommune]] | ||
[[Kategori:Kulturminneløyper]] | [[Kategori:Kulturminneløyper]] | ||
[[Kategori:Næroset]] | |||
{{bm}} | |||