Brukersamtale:Cnyborg: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 480: Linje 480:
:::::::::Dessverre har jeg nok ikke sjanse til å få ut opplysninger, og trolig ville det da uansett være underlagt taushetsplikt. Jeg kvalifiserer til forskertilgang i normale tilfeller, der det er personvern som er saken, men når det er klausulering av hensyn til rikets sikkerhet er det verre. Det er mulig at Moland, som jo ser ut til å ha lest dette, kan bidra med noe. Det må være et eller annet som da den ble klausulert kunne sette norsk forsvarevne i fare, men jeg tviler egentlig veldig sterkt på at det lenger er tilfelle. Problemet er at det er vanskelig å argumentere for det overfor rette myndighet uten tilgang. Hadde det vært Riksarkivaren som hadde klauslert det er det en ting, men når det er PST er det verre, det er en verden jeg ikke har tilgang til.
:::::::::Dessverre har jeg nok ikke sjanse til å få ut opplysninger, og trolig ville det da uansett være underlagt taushetsplikt. Jeg kvalifiserer til forskertilgang i normale tilfeller, der det er personvern som er saken, men når det er klausulering av hensyn til rikets sikkerhet er det verre. Det er mulig at Moland, som jo ser ut til å ha lest dette, kan bidra med noe. Det må være et eller annet som da den ble klausulert kunne sette norsk forsvarevne i fare, men jeg tviler egentlig veldig sterkt på at det lenger er tilfelle. Problemet er at det er vanskelig å argumentere for det overfor rette myndighet uten tilgang. Hadde det vært Riksarkivaren som hadde klauslert det er det en ting, men når det er PST er det verre, det er en verden jeg ikke har tilgang til.
:::::::::Til plasseringa av Raufoss i Hedmark er det vel bare å si at de foregrep begivenhetenes gang, sammenslåinga til Innlandet fylke er av nyere dato. Formuleringene i ''Meldungen'' tyder helt klart på at dette ikke er en likvidering. Det får meg til å undre meg enda mer. Kan Borgersrud antyde at dette var en likvidering, og at åstedet enten var valgt av praktiske grunner, eller at det ble kamuflert som et raid mot ammunisjonsfabrikken? Dette endte jo, sammenlikna med andre hendelser under krigen, "lykkelig" for gislenes del. Nå var rett nok tyskerne veldig tilbakeholdne med å henrette gisler i Norge sammenlikna med i "ikke-germanske" land, men eksempler som Telavåg og Marthinsen-drapet viser jo også at de selv her i nord kunne reagere skånselsløst. I så fall ligger det noe mer bak saken, som Moland ikke kunne nevne i detalj, for eksempel fordi det involverte en person som senere fikk en sentral rolle i Forsvaret. Nå er jeg langt inne i spekulasjonens land, men et eller annet må det ligge bak dette. Det kan selvsagt være så enkelt som at Moland ikke fikk hull på dette, og måtte la det blir stående som en av likvideringene. [[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] ([[Brukersamtale:Cnyborg|diskusjon]]) 1. mar. 2021 kl. 12:01 (CET)
:::::::::Til plasseringa av Raufoss i Hedmark er det vel bare å si at de foregrep begivenhetenes gang, sammenslåinga til Innlandet fylke er av nyere dato. Formuleringene i ''Meldungen'' tyder helt klart på at dette ikke er en likvidering. Det får meg til å undre meg enda mer. Kan Borgersrud antyde at dette var en likvidering, og at åstedet enten var valgt av praktiske grunner, eller at det ble kamuflert som et raid mot ammunisjonsfabrikken? Dette endte jo, sammenlikna med andre hendelser under krigen, "lykkelig" for gislenes del. Nå var rett nok tyskerne veldig tilbakeholdne med å henrette gisler i Norge sammenlikna med i "ikke-germanske" land, men eksempler som Telavåg og Marthinsen-drapet viser jo også at de selv her i nord kunne reagere skånselsløst. I så fall ligger det noe mer bak saken, som Moland ikke kunne nevne i detalj, for eksempel fordi det involverte en person som senere fikk en sentral rolle i Forsvaret. Nå er jeg langt inne i spekulasjonens land, men et eller annet må det ligge bak dette. Det kan selvsagt være så enkelt som at Moland ikke fikk hull på dette, og måtte la det blir stående som en av likvideringene. [[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] ([[Brukersamtale:Cnyborg|diskusjon]]) 1. mar. 2021 kl. 12:01 (CET)
::::::::::I Eirik Veums ferske bok "De kalte dem rottejegere" er det 7 sider om Werrmann-saken. Jeg har brukt opplysninger derfra til å bearbeide Lokalhistoriewikis artikkel om samme tema, der jeg også hadde skrevet det meste av den opprinnelige teksten.
::::::::::Det er to forhold jeg her vil ta opp med deg. Det ene er stavemåten av navnet og dermed tittelen på artikkelen, og det andre er mulige konsekvenser for artikkelen "Likvideringer under andre verdenskrig".
::::::::::Allerede i ingressbildet, en tysk plakat fra juni 1943, omtales han som Werrmann (to r'er). Slik står det også på gravsteinen på Alfaset. Av en eller annen grunn har nordmenn som har skrevet om saken i all hovedsak brukt stavemåten Wermann. Veum sier rett ut at dette er feil. Basert på de tyske kildene, og på at Veums bok formodentlig blir toneangivende i den videre diskusjonen om saken, har jeg også tatt i bruk skrivemåten Werrmann. Blir dette stående må tittelen på artikkelen gjøres om. Dette får i sin tur betydning for om det blir Wer- eller Werr- det omdirigeres henholdsvis fra og til. Jeg har ikke autorisasjon til å endre artiklers titler, og savner det heller ikke, og overlater spørsmålet til deg.
::::::::::Størstedelen av boka består av en kronologisk gjennomgang av likvideringer. Werrmann er imidlertid ikke nevnt der, men står som et av få caser i kapitlet "Likvidasjoner som bør utelukkes inntil det foreligger en nyvurdering eller utfyllende dokumentasjon." Hvis Veums vurderinger her får gjennomslag, kan det innvirke på hvordan Werrmann omhandles i artikkelen "Likvideringer under andre verdenskrig".
::::::::::Bortsett fra linjene om Werrmann vil jeg ikke mene så mye om artikkelen "Likvideringer under andre verdenskrig", men antar at du og andre som arbeider med oversiktstabellen om likvideringer kan finne stoff i Veums bok.
::::::::::--[[Bruker:TorolHaug|TorolHaug]] ([[Brukersamtale:TorolHaug|diskusjon]]) 25. nov. 2022 kl. 08:03 (UTC)


== Nasjonens hukommelse ==
== Nasjonens hukommelse ==
Skribenter
1 696

redigeringer