291 440
redigeringer
Brukersamtale:Cnyborg: Forskjell mellom sideversjoner
→Artikkelen "Likvideringer under andre verdenskrig"
| Linje 1 529: | Linje 1 529: | ||
::::::::Jeg har også, og gjennom flere år, kunnet tenke meg Borgersruds avhandling, usensurert. Innholdsfortegnelsen tilsier at det finnes noe om Wermann-saken i det som er kapittel 26 i avhandlingen, og som omfatter side 737 som Moland henviser til. Den vanlige publikummer som meg får ikke se noe av teksten i dette kapitlet. Jeg hadde håpet at du, som faghistoriker ansatt ved et seriøst institutt, kunne få ut noen faktaopplysninger. | ::::::::Jeg har også, og gjennom flere år, kunnet tenke meg Borgersruds avhandling, usensurert. Innholdsfortegnelsen tilsier at det finnes noe om Wermann-saken i det som er kapittel 26 i avhandlingen, og som omfatter side 737 som Moland henviser til. Den vanlige publikummer som meg får ikke se noe av teksten i dette kapitlet. Jeg hadde håpet at du, som faghistoriker ansatt ved et seriøst institutt, kunne få ut noen faktaopplysninger. | ||
::::::::Løytnant Wermann var på streifvakt da han ble drept. Fabrikkportene ble før, under og etter krigen passet på av fabrikkansatte vaktmenn. Under krigen hadde de en alarmknapp knyttet til den tyske forlegningen. Etter som Wermann ikke ble funnet før neste morgen, har jeg tenkt meg at alarmen ikke gikk denne juninatten i 1943. – I ''Meldungen aus Norwegen'' nr. 57 blir saken omtalt som «Ermordung eines deutschen Offiziers in Raufoss (Fylke Hedmark).» (Til den siste parentesen: Det er for sent å belære tyskerne i norgesgeografi). – Til sammenligning finner jeg i ''Meldungen aus Norwegen'' nr. 68 denne skildringen av drapet som førte til Aksjon Raufoss: «In Raufoss wurden sie von einer Wehrmachtsstreife zur Ausweiskontrolle angehalten. Dabei zog einer der Männer plötzlich eine Pistole hervor und verletzte einen der zur Streife gehörenden Männer tödlich, einen anderen leicht.» – Dette siste tilfellet har, som rimelig er, aldri blitt tenkt på som en likvidasjon. Men som sitatet fra nr. 57 viser betraktet tyskerne heller ikke Wermann som offer for en likvidasjon, men for «Ermordung». På et eller annet tidspunkt må Wermann ha kommet inn på lister over likvidasjoner, og har aldri senere blitt luket ut. For å spinne videre på det du antyder, ser jeg for meg at her kunne man ha kommet ytterligere én under Ulateig. --[[Bruker:TorolHaug|TorolHaug]] ([[Brukersamtale:TorolHaug|diskusjon]]) 1. mar. 2021 kl. 11:47 (CET) | ::::::::Løytnant Wermann var på streifvakt da han ble drept. Fabrikkportene ble før, under og etter krigen passet på av fabrikkansatte vaktmenn. Under krigen hadde de en alarmknapp knyttet til den tyske forlegningen. Etter som Wermann ikke ble funnet før neste morgen, har jeg tenkt meg at alarmen ikke gikk denne juninatten i 1943. – I ''Meldungen aus Norwegen'' nr. 57 blir saken omtalt som «Ermordung eines deutschen Offiziers in Raufoss (Fylke Hedmark).» (Til den siste parentesen: Det er for sent å belære tyskerne i norgesgeografi). – Til sammenligning finner jeg i ''Meldungen aus Norwegen'' nr. 68 denne skildringen av drapet som førte til Aksjon Raufoss: «In Raufoss wurden sie von einer Wehrmachtsstreife zur Ausweiskontrolle angehalten. Dabei zog einer der Männer plötzlich eine Pistole hervor und verletzte einen der zur Streife gehörenden Männer tödlich, einen anderen leicht.» – Dette siste tilfellet har, som rimelig er, aldri blitt tenkt på som en likvidasjon. Men som sitatet fra nr. 57 viser betraktet tyskerne heller ikke Wermann som offer for en likvidasjon, men for «Ermordung». På et eller annet tidspunkt må Wermann ha kommet inn på lister over likvidasjoner, og har aldri senere blitt luket ut. For å spinne videre på det du antyder, ser jeg for meg at her kunne man ha kommet ytterligere én under Ulateig. --[[Bruker:TorolHaug|TorolHaug]] ([[Brukersamtale:TorolHaug|diskusjon]]) 1. mar. 2021 kl. 11:47 (CET) | ||
:::::::::Dessverre har jeg nok ikke sjanse til å få ut opplysninger, og trolig ville det da uansett være underlagt taushetsplikt. Jeg kvalifiserer til forskertilgang i normale tilfeller, der det er personvern som er saken, men når det er klausulering av hensyn til rikets sikkerhet er det verre. Det er mulig at Moland, som jo ser ut til å ha lest dette, kan bidra med noe. Det må være et eller annet som da den ble klausulert kunne sette norsk forsvarevne i fare, men jeg tviler egentlig veldig sterkt på at det lenger er tilfelle. Problemet er at det er vanskelig å argumentere for det overfor rette myndighet uten tilgang. Hadde det vært Riksarkivaren som hadde klauslert det er det en ting, men når det er PST er det verre, det er en verden jeg ikke har tilgang til. | |||
:::::::::Til plasseringa av Raufoss i Hedmark er det vel bare å si at de foregrep begivenhetenes gang, sammenslåinga til Innlandet fylke er av nyere dato. Formuleringene i ''Meldungen'' tyder helt klart på at dette ikke er en likvidering. Det får meg til å undre meg enda mer. Kan Borgersrud antyde at dette var en likvidering, og at åstedet enten var valgt av praktiske grunner, eller at det ble kamuflert som et raid mot ammunisjonsfabrikken? Dette endte jo, sammenlikna med andre hendelser under krigen, "lykkelig" for gislenes del. Nå var rett nok tyskerne veldig tilbakeholdne med å henrette gisler i Norge sammenlikna med i "ikke-germanske" land, men eksempler som Telavåg og Marthinsen-drapet viser jo også at de selv her i nord kunne reagere skånselsløst. I så fall ligger det noe mer bak saken, som Moland ikke kunne nevne i detalj, for eksempel fordi det involverte en person som senere fikk en sentral rolle i Forsvaret. Nå er jeg langt inne i spekulasjonens land, men et eller annet må det ligge bak dette. Det kan selvsagt være så enkelt som at Moland ikke fikk hull på dette, og måtte la det blir stående som en av likvideringene. [[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] ([[Brukersamtale:Cnyborg|diskusjon]]) 1. mar. 2021 kl. 12:01 (CET) | |||
== Nasjonens hukommelse == | == Nasjonens hukommelse == | ||