Brukersamtale:Kallrustad: Forskjell mellom sideversjoner

m
Fjerner revisjon 239367 av Special:Contributions/Aaemn784 (Aaemn784 []) Dette ble galt.
m (Fjerner revisjon 239367 av Special:Contributions/Aaemn784 (Aaemn784 []) Dette ble galt.)
Linje 592: Linje 592:
:: Jeg ser ærlig talt ikke hva problemet med anonymitet er (pr. den 15/12) når en bruker som vedkommende legger inn et par setninger med informasjon om navn, fødselsdatoer og når to forretninger ble åpnet/nedlagt, noe som dessuten later til å ha vært det eneste formål med opprettelsen. Hadde en ny bruker tilføyet tilsvarende opplysninger om en arbeider- eller bondefamilie, så ville vedkommende ikke ha blitt møtt med den samme mistenksomhet, men siden det er om en familie som bor i by og som ovenikjøpet driver en småbedrift, – da gjelder det å være på vakt! Tenk at også byfolk må ha et levebrød! Jeg tror at folk utenfor byen anser dette med bedrifter som noe eksotisk. Det er muligens en arv fra gamle tider. Jeg kan slå fast at de fleste av familiene som har fått artikkel her, er høyst vanlige og jordnære mennesker. Man kan ikke med det blotte øye skjelne dem fra arbeidstakere i byen. Virkeligheten er i alle fall den at byfolk ikke har praktisk adgang til tilstrekkelige mengder dyrkbar jord og dermed finner arbeide og næring i handel, håndverk og (lett)industri. Det å mistenkeliggjøre folk som utfører ærlig arbeide, tar jeg avstand fra.
:: Jeg ser ærlig talt ikke hva problemet med anonymitet er (pr. den 15/12) når en bruker som vedkommende legger inn et par setninger med informasjon om navn, fødselsdatoer og når to forretninger ble åpnet/nedlagt, noe som dessuten later til å ha vært det eneste formål med opprettelsen. Hadde en ny bruker tilføyet tilsvarende opplysninger om en arbeider- eller bondefamilie, så ville vedkommende ikke ha blitt møtt med den samme mistenksomhet, men siden det er om en familie som bor i by og som ovenikjøpet driver en småbedrift, – da gjelder det å være på vakt! Tenk at også byfolk må ha et levebrød! Jeg tror at folk utenfor byen anser dette med bedrifter som noe eksotisk. Det er muligens en arv fra gamle tider. Jeg kan slå fast at de fleste av familiene som har fått artikkel her, er høyst vanlige og jordnære mennesker. Man kan ikke med det blotte øye skjelne dem fra arbeidstakere i byen. Virkeligheten er i alle fall den at byfolk ikke har praktisk adgang til tilstrekkelige mengder dyrkbar jord og dermed finner arbeide og næring i handel, håndverk og (lett)industri. Det å mistenkeliggjøre folk som utfører ærlig arbeide, tar jeg avstand fra.


:: Kvalitet og habilitet har ingen direkte sammenheng med hvorvidt man er anonym. Jeg opptrer anonymt, men jeg ville aldri i verden ha funnet på å skrive noe slikt som [[David Seierstad]], som, med all respekt, kjære og aktede medbruker, språkmessig er svært uheldig og problematisk.<!--Opprinnelig formulering, som hermed dementeres: «noe av det verre som jeg har lest her»--> Superlativer og ord som «høvding» flyter over i hverandre. Du burde virkelig moderere språket. Jeg er også sterkt kritisk til [[Liste over Norges monarker]], som blant mye annet førte Hårfagreætten helt ned til 1319(!) enda nyere forskning har fastslått at det er fullstendig utelukket at denne ætten levde lenger enn til Harald Halvdanssons sønnesønn. Også denne artikkelen ble skrevet av en som benytter fullstendig navn. Nei, jeg har god samvittighet for min anonymitet og kvaliteten på mine bidrag. I de forsvinnende få tilfeller hvor jeg har benyttet ordet «størst», er det en rent objektiv beskrivelse, for eksempel i [[Lind & Greva]]. Deres størrelse var nærmest uten sidestykke i byen, og da er det uproblematisk å påpeke dette overfor folk som ikke kjenner til foretaket.
:: Kvalitet og habilitet har ingen direkte sammenheng med hvorvidt man er anonym. Jeg opptrer anonymt, men jeg ville aldri i verden ha funnet på å skrive noe slikt som [[David Seierstad]], med all respekt, kjære og aktede medbruker, ''språkmessig'' noe av det verre som jeg har lest her. Superlativer og ord som «høvding» flyter over i hverandre. Du burde virkelig moderere språket. Jeg er også sterkt kritisk til [[Liste over Norges monarker]], som blant mye annet førte Hårfagreætten helt ned til 1319(!) enda nyere forskning har fastslått at det er fullstendig utelukket at denne ætten levde lenger enn til Harald Halvdanssons sønnesønn. Også denne artikkelen ble skrevet av en som benytter fullstendig navn. Nei, jeg har god samvittighet for min anonymitet og kvaliteten på mine bidrag. I de forsvinnende få tilfeller hvor jeg har benyttet ordet «størst», er det en rent objektiv beskrivelse, for eksempel i [[Lind & Greva]]. Deres størrelse var nærmest uten sidestykke i byen, og da er det uproblematisk å påpeke dette overfor folk som ikke kjenner til foretaket.


:: Ellers har jeg ingen lyst til å spekulere i offentlighet om hvem som kan være hvem. Åpen diskusjon om hvem som kan befinne seg bak et brukernavn, er ikke bare uheldig, men trolig også i strid med loven. Man kan bli anmeldt og straffet hvis man avslører noen. Man må ''aldri'' gjøre forsøk på å avsløre identiteten til en bruker som har valgt å være anonym. Jeg er uansett sjeleglad for at denne nye brukeren ikke ble konfrontert og blokkert av den som nylig gjorde noe liknende. Da ville jeg ha vært flau på vegne av Lokalhistoriewiki.
:: Ellers har jeg ingen lyst til å spekulere i offentlighet om hvem som kan være hvem. Åpen diskusjon om hvem som kan befinne seg bak et brukernavn, er ikke bare uheldig, men trolig også i strid med loven. Man kan bli anmeldt og straffet hvis man avslører noen. Man må ''aldri'' gjøre forsøk på å avsløre identiteten til en bruker som har valgt å være anonym. Jeg er uansett sjeleglad for at denne nye brukeren ikke ble konfrontert og blokkert av den som nylig gjorde noe liknende. Da ville jeg ha vært flau på vegne av Lokalhistoriewiki.
Linje 622: Linje 622:
:::: 2.) Angående ''de beste menn i bygda''
:::: 2.) Angående ''de beste menn i bygda''


:::: Deretter følger i en annen overskrift «Blant bygdas beste menn». Ordet ''best'' (superlativform av ''god'') er sterkt verdiladet og gir i denne sammenhengen inntrykk av f.eks. moralsk fortrinn. Allerede den 23. september foreslo jeg på samtalesiden heller å skrive «Blant bygdas ''fremste'' menn», et ord som i større grad gjenspeiler den fremtredende stilling som Seierstad hadde. Skal man i 2011 benytte begrepet ''de beste menn i bygda'', så bør man forklare den samtidige forestilling bak dette ordet eller vise til noen som har omtalt Seierstad som blant bygdas fremste menn. (Det er vel ikke uten forb
:::: Deretter følger i en annen overskrift «Blant bygdas beste menn». Ordet ''best'' (superlativform av ''god'') er sterkt verdiladet og gir i denne sammenhengen inntrykk av f.eks. moralsk fortrinn. Allerede den 23. september foreslo jeg på samtalesiden heller å skrive «Blant bygdas ''fremste'' menn», et ord som i større grad gjenspeiler den fremtredende stilling som Seierstad hadde. Skal man i 2011 benytte begrepet ''de beste menn i bygda'', så bør man forklare den samtidige forestilling bak dette ordet eller vise til noen som har omtalt Seierstad som blant bygdas fremste menn. (Det er vel ikke uten forbindelse til datidens [http://snl.no/bondereisning bondereisning] og nasjonalromantikk, herunder bønders romantiserende paralleller mellom vikingetiden og 1800-/1900-tallets bondesamfunn, slik som begrepet bondehøvding ovenfor.)
 
:::: 3.) Angående annen ordbruk
 
:::: Sitat: «Den store mjølkeprodusenten Seierstad (...)» Jeg ville heller ha skrevet «Seierstad var som stor mjølkeprodusent (...)».
 
:::: Hadde jeg om næringslivsfolk skrevet noe slikt som «Den store forretningsmannen X», så ville kommentarene neppe ha uteblitt.
 
:::: Når det gjelder uttrykk som «tungt involvert» og «sterkt engasjert», anser jeg ikke dem som problematiske. Av sammenhengen fremgår det at beskrivelsen er rimelig. Riktignok kan «tung» antyde stor personlig innflytelse i makt- og styrespørsmål, og da kan man kanskje utdype dette ved å nevne hva Seierstad var involvert i (f.eks. ordfører?) som gjorde deltakelsen tung – eller tyngre enn andres. Begrepet «andre større bønder» burde kanskje forandres til «andre brukere av store gårdsbruk» eller «andre velstående bønder».
 
:::: Jeg velger fra min side å avslutte denne debatten her på Kallrustads samtaleside og bebuder heller et innlegg i Diskusjonsforumet. Denne unyanserte fremstillingen av anonymitet som en direkte trussel mot kvalitet/habilitet, bør bli gjenstand for diskusjon. Det samme bør de som har bjelker i sine øyne; man kan rett og slett ikke sitte og tykke godt om ''bondehøvdinger'' eller ''monumentale samvirkelagsbestyrere'' når man samtidig reagerer kritisk på at f.eks. en fremtredende forretningsmann omtales som «fremtredende».
 
:::: Sitat: «Jeg mener for øvrig (...)» Det står du fritt til.
 
:::: Sitat: «(...) det har en ubehagelig tone (...)» Det er subjektivt.
 
:::: Sitat: «(...) noen høflig duperende tiltalefraser (...)» Også det er subjektivt. Kallrustad er kanskje brukeren som jeg verdsetter høyest på Lokalhistoriewiki, hvorav min (i andre tilfeller svært sjeldne) bruk av ord som «kjære og aktede».
 
:::: Lokalhistoriewiki bør være forsiktig med å kaste sten i glasshus hva angår høflighet. Jeg har både i åpne fora og på e-post hatt sjokkartede opplevelser med NLI-ansatte. Har dere overveiet, siden dere ikke er en lukket etat, men forholder dere til et offentlig publikum av privatpersoner, servicekurs for de ansatte? Dette vil kunne være en god investering for både de ansattes arbeidsopplevelse (bl.a. gi nye perspektiver) og for oss brukere. Når en etat lanserer et prosjekt beregnet på deltakelse fra privatpersoner, er det etaten som skal tilpasse seg publikum, og ikke publikum som skal tilpasse seg etatens interne byråkrati med alt som dette innebærer av koder, kommunikasjon og liknende. Jeg er forresten i besittelse av litteratur som inngående drøfter etaters og bedrifters kommunikasjon med kunder, som jeg på anmodning og vederlagsfritt vil kunne levere hvis interessert.
 
:::: --- [[Bruker:Aaemn784|Aaemn784]] 16. des 2011 kl. 18:25 (CET)
4 743

redigeringer