lokalhistoriewiki.no

Bruksskolene i Nedre Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Bruksskolene i Nedre Eiker (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. okt. 2010 kl. 10:19

169 byte lagt til ,  6. okt. 2010
m
f1 kat
m (kat)
m (f1 kat)
Linje 1: Linje 1:
For å forstå systemet med '''bruksskoler''', er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.  
<onlyinclude>[[Bilde:Bruksskolen1.jpg|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930|thumb]]'''[[Bruksskolene i Nedre Eiker]]''': For å forstå systemet med [[bruksskoler]], er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.  
Da [[konfirmasjonen]] ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar [[1736]], fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig. Men allerede tre år etter, i [[1739]], ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7 - 12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6-7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året.  
 
Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på [[omgangsskolen]], som var den alminnelige type skole i over 100 år. (Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig ble nå en lovpålagt plikt for hele landet).
Da [[konfirmasjonen]] ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar [[1736]], fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig. Men allerede tre år etter, i [[1739]], ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7 - 12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6-7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året. Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på [[omgangsskolen]], som var den alminnelige type skole i over 100 år. (Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig ble nå en lovpålagt plikt for hele landet).</onlyinclude>


Året [[1812]] skulle bli et merkeår for skolene i [[Nedre Eiker]]. Hittil hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, men dette viste seg å være et altfor usikkert fundament. I årene 1809 - 11 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling. I disse årene ble skolen drevet av midler som innkom fra kirkeeierene ved [[Haug kirke]]. De skjenket pengene, 1000 riksdaler, til skolekassen i 1808 etter salg av blytaket på Haug kirke. Haug kirke brant ned etter å ha blitt truffet av lynnedslag. Kirken var den gang 30 meter lang og 10 meter bred. Det firkantede tårnet var 9,4 meter på hver kant, og med spiret, 50,5 meter høyt. Både kirken og spiret var dekket av bly.
Året [[1812]] skulle bli et merkeår for skolene i [[Nedre Eiker]]. Hittil hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, men dette viste seg å være et altfor usikkert fundament. I årene 1809 - 11 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling. I disse årene ble skolen drevet av midler som innkom fra kirkeeierene ved [[Haug kirke]]. De skjenket pengene, 1000 riksdaler, til skolekassen i 1808 etter salg av blytaket på Haug kirke. Haug kirke brant ned etter å ha blitt truffet av lynnedslag. Kirken var den gang 30 meter lang og 10 meter bred. Det firkantede tårnet var 9,4 meter på hver kant, og med spiret, 50,5 meter høyt. Både kirken og spiret var dekket av bly.
Linje 10: Linje 10:
Skolelovens hovedkrav var at det skulle bli faste skoler over alt. Loven var svært omfattende og gav også pålegg overfor bruk av en viss størrelse:
Skolelovens hovedkrav var at det skulle bli faste skoler over alt. Loven var svært omfattende og gav også pålegg overfor bruk av en viss størrelse:


'''Utdrag:'''
{{sitat|§10. Lov om Almueskolevæsenet paa Landet.
 
Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning.}}
§10. Lov om Almueskolevæsenet paa Landet.
 
«Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning».
 
Unntak: «De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen».


Men det var også unntak fra regelen:
{{sitat|De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.}}


Hittil hadde brukene betalt sin egen skatt til bygdas skoler, men på dette tidspunktet fant en del brukseiere ut at det ville lønne seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå [[Mjøndalen bruksskole]], (sagbrukene), [[Krokstadelvens bruksskole]] (Spikerfabrikken), [[Stenberg bruksskole (Nedre Eiker)|Stenbergs bruksskole]], ([[Steinberg hengsle]]) og i 1868 [[Solberg Spinderis bruksskole]], ([[Solberg Spinderi]]).
Hittil hadde brukene betalt sin egen skatt til bygdas skoler, men på dette tidspunktet fant en del brukseiere ut at det ville lønne seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå [[Mjøndalen bruksskole]], (sagbrukene), [[Krokstadelvens bruksskole]] (Spikerfabrikken), [[Stenberg bruksskole (Nedre Eiker)|Stenbergs bruksskole]], ([[Steinberg hengsle]]) og i 1868 [[Solberg Spinderis bruksskole]], ([[Solberg Spinderi]]).
Linje 24: Linje 21:
== Kilde ==
== Kilde ==
*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til  [http://eiker.org Eiker Arkiv].  
*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til  [http://eiker.org Eiker Arkiv].  


[[Kategori:Skoler i Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Skoler i Nedre Eiker kommune]]
Linje 32: Linje 28:
[[Kategori:Mjøndalen]]
[[Kategori:Mjøndalen]]
[[Kategori:Bruksskoler]]
[[Kategori:Bruksskoler]]
{{f1}}
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/161886»