Bruksskolene i Nedre Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Bruksskolen1.jpg|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930|thumb]]'''[[Bruksskolene i Nedre Eiker]]''': For å forstå systemet med [[bruksskole]]r, er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.  
<onlyinclude>[[Bilde:Bruksskolen1.jpg|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930|thumb]]'''[[Bruksskolene i Nedre Eiker]]''': For å forstå systemet med [[bruksskole]]r, er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.  


Da [[konfirmasjonen]] ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar [[1736]], fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig. Men allerede tre år etter, i [[1739]], ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7 - 12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6-7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året. Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på [[omgangsskolen]], som var den alminnelige type skole i over 100 år. (Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig ble nå en lovpålagt plikt for hele landet).</onlyinclude>
Da [[konfirmasjon]]en ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar [[1736]], fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig. Men allerede tre år etter, i [[1739]], ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7 - 12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6-7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året. Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på [[omgangsskolen]], som var den alminnelige type skole i over 100 år. (Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig ble nå en lovpålagt plikt for hele landet).</onlyinclude>


Året [[1812]] skulle bli et merkeår for skolene i [[Nedre Eiker]]. Hittil hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, men dette viste seg å være et altfor usikkert fundament. I årene 1809 - 11 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling. I disse årene ble skolen drevet av midler som innkom fra kirkeeierene ved [[Haug kirke]]. De skjenket pengene, 1000 riksdaler, til skolekassen i 1808 etter salg av blytaket på Haug kirke. Haug kirke brant ned etter å ha blitt truffet av lynnedslag. Kirken var den gang 30 meter lang og 10 meter bred. Det firkantede tårnet var 9,4 meter på hver kant, og med spiret, 50,5 meter høyt. Både kirken og spiret var dekket av bly.
Året [[1812]] skulle bli et merkeår for skolene i [[Nedre Eiker]]. Hittil hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, men dette viste seg å være et altfor usikkert fundament. I årene 1809 - 11 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling. I disse årene ble skolen drevet av midler som innkom fra kirkeeierene ved [[Haug kirke]]. De skjenket pengene, 1000 riksdaler, til skolekassen i 1808 etter salg av blytaket på Haug kirke. Haug kirke brant ned etter å ha blitt truffet av lynnedslag. Kirken var den gang 30 meter lang og 10 meter bred. Det firkantede tårnet var 9,4 meter på hver kant, og med spiret, 50,5 meter høyt. Både kirken og spiret var dekket av bly.
Skribenter
2 445

redigeringer