Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
lenker
(foreløpig kategorisering) |
(lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bruvik]]''' er et kirkesokn som i perioden 1870-1964 lå i den daværende Bruvik kommune. | '''[[Bruvik]]''' er et [[kirkesokn]] som i perioden 1870-1964 lå i den daværende [[Bruvik kommune]]. [[Tettsted]]et Bruvik ligger på sydøstsiden av [[Osterøy]] i den sydlige del av den tidligere Bruvik kommune. Bruvik sokn utgjorde sammen med [[Dale sokn]] og [[Stamnes sokn]] Bruvik kommune. Bruvik kommune omfattet landskapet på begge sider av [[Sørfjorden]] og [[Veafjorden]] i [[Nordhordland]] i [[Hordaland|Hordaland fylke]]. Dette er den østlige del av Osterøy og fastlandet på den andre siden av fjorden, fra grensen mot [[Trengereid]] i syd til nord for Stamnes i nord. | ||
== Administrativ historie == | == Administrativ historie == | ||
Da formannskapslovene ble innført i 1838, bestod [[Haus]] prestegjeld og formannskapsdistrikt i [[Nordhordland]] prosti i Søndre Bergenhus amt (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, Mjelde sokn, Gjerstad sokn, Bruvik sokn og Stamnes sokn. | Da [[formannskapslovene]] ble innført i 1838, bestod [[Haus]] prestegjeld og formannskapsdistrikt i [[Nordhordland]] prosti i [[Søndre Bergenhus amt]] (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, [[Mjelde sokn]], [[Gjerstad sokn]], [[Bruvik sokn]] og [[Stamnes sokn]]. | ||
Med virkning fra den 1.januar 1869 ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede Bruvik prestegjeld med Bruvik som hovedsokn. | Med virkning fra den 1.januar 1869 ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede [[Bruvik prestegjeld]] med Bruvik som hovedsokn. | ||
Med virkning fra den 1.januar 1870 ble Bruvik prestegjeld utskilt fra Haus kommune og området ble etablert som Bruvik kommune. Bruvik kommune grenset i sørvest til [[Haus]] kommune, i nordvest til [[Hosanger]] kommune, i nord til [[Modalen]] kommune, i vest til [[Evanger]] kommune og i syd til [[Samnanger]] kommune. | Med virkning fra den 1.januar 1870 ble Bruvik prestegjeld utskilt fra Haus kommune og området ble etablert som Bruvik kommune. Bruvik kommune grenset i sørvest til [[Haus]] kommune, i nordvest til [[Hosanger]] kommune, i nord til [[Modalen]] kommune, i vest til [[Evanger]] kommune og i syd til [[Samnanger]] kommune. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Tettstedene Dale, Vaksdal og Bruvik == | == Tettstedene Dale, Vaksdal og Bruvik == | ||
===Etableringen av tettstedet Dale=== | |||
Tettstedet Dale (Dalekvam) ble begynt etablert da grunnarbeidet til den store tekstilindustrien Dale Fabrikker ble satt i gang i 1878. Utbyggingsområdet lå i utmarken noen kilometer nordøst for Dalegården. Det kom raskt flere hundre industriarbeidere til stedet og det ble reist arbeiderboliger i tilknytning til fabrikken. Det var en lang og tungvint reise til kirkestedet Bruvik. I 1896 fikk derfor Dale sin egen kapellkirke. Fra 1911 ble den soknekirke i det nyopprettede Dale sokn. Kommuneadministrasjonen i Bruvik kommune ble i 1937 samlet på Dale. I 1955 ble et nytt kommunehus på tettstedet tatt i bruk. | |||
===Tettstedet Vaksdal=== | |||
Vaksdal vokste frem omkring [[Vaksdal Mølle]] som ble satt i drift i 1872. På begynnelsen av 1900-tallet var Vaksdal Mølle Skandinavias største møllebruk. Møllen ble anlagt helt nede ved sjøkanten, der [[Vaksdalselva]] renner ut i Sørfjorden. Gården Vaksdal lå på sydsiden av elva, gården Jamne lå på nordsiden. Etter hvert ble begge gårtdene nedbygget med [[arbeiderboliger|arbeider]]- og [[funksjonærboliger]] og tettstedet [[Vaksdal]] var etablert. I 1933 ble den nye [[Vaksdal kirke]] innvigd. | |||
== Samferdsel == | == Samferdsel == | ||
Landskapet som utgjorde Bruvik kommune er for det meste preget av bratte fjell som stuper rett ned i fjordene. Fjordene var fra tidenes morgen hovedferdselsårene i området. | Landskapet som utgjorde Bruvik kommune er for det meste preget av bratte fjell som stuper rett ned i fjordene. Fjordene var fra tidenes morgen hovedferdselsårene i området. | ||
Vossebanen fra Bergen til Voss, som åpnet i 1883, gikk fra grensen til Haus kommune nordover gjennom Bruvik kommune på fastlandssiden av Sørfjorden. Ved Stanghelle forlot den fjorden og gikk inn i landet til tettstedet Dale. Fra Dale fortsatte den til Dalseid ved Bolstadfjorden. Herfra fulgte den Bolstadfjorden østover til grensen mot Evanger kommune. I 1909 åpnet Bergensbanen fra Voss til Oslo, og det ble gjennomgående togforbindelse fra Bergen til Oslo gjennom Bruvik kommune. | [[Vossebanen]] fra [[Bergen kommune|Bergen]] til [[Voss kommune|Voss]], som åpnet i 1883, gikk fra grensen til Haus kommune nordover gjennom Bruvik kommune på fastlandssiden av Sørfjorden. Ved Stanghelle forlot den fjorden og gikk inn i landet til tettstedet Dale. Fra Dale fortsatte den til Dalseid ved Bolstadfjorden. Herfra fulgte den Bolstadfjorden østover til grensen mot Evanger kommune. I 1909 åpnet Bergensbanen fra Voss til Oslo, og det ble gjennomgående togforbindelse fra Bergen til Oslo gjennom Bruvik kommune. | ||
Stasjoner og holdeplasser var, i retning fra Bergen mot Voss, slik: Den siste stasjon i Haus var Trengereid. I Bruvik var det først holdeplassene Stavesnesli, Langhelle og Bogegrend før banen kom til Vaksdal stasjon. Videre var det Fossmarkli holdeplass før [[Stanghelle stasjon]]. Etter Stanghelle var det Hellestræ holdeplass før Dale stasjon. Etter Dale stasjon kom holdeplassene Dalseid og Verpelstad før stasjonen Bolstad (Bolstadøyri) i Evanger. | Stasjoner og holdeplasser var, i retning fra Bergen mot Voss, slik: Den siste stasjon i Haus var Trengereid. I Bruvik var det først holdeplassene Stavesnesli, Langhelle og Bogegrend før banen kom til Vaksdal stasjon. Videre var det Fossmarkli holdeplass før [[Stanghelle stasjon]]. Etter Stanghelle var det Hellestræ holdeplass før Dale stasjon. Etter Dale stasjon kom holdeplassene Dalseid og Verpelstad før stasjonen Bolstad (Bolstadøyri) i Evanger. | ||
Den første veiforbindelse ut av Bruvik kommune ble åpnet i 1958. Det var veien fra Dale gjennom Bergsdalen, over fjellet ved Hamlagrø og ned til Bulken i Voss. Fra 1965 ble det mulig å kjøre bil fra Dale over Stanghelle og Vaksdal til Trengereid, da noen nye parseller av veien mellom Stanghelle og Trengereid ble åpnet. Fra 1991 går den nye E16 fra Voss over Evanger, Dale, Vaksdal og Trengereid til Bergen. | Den første veiforbindelse ut av Bruvik kommune ble åpnet i 1958. Det var veien fra Dale gjennom [[Bergsdalen]], over fjellet ved [[Hamlagrø]] og ned til [[Bulken]] i Voss. Fra 1965 ble det mulig å kjøre bil fra Dale over [[Stanghelle]] og Vaksdal til Trengereid, da noen nye parseller av veien mellom Stanghelle og Trengereid ble åpnet. Fra 1991 går den nye [[E16]] fra Voss over Evanger, Dale, Vaksdal og Trengereid til Bergen. | ||
== Økonomisk historie == | == Økonomisk historie == | ||
== Gårder i Bruvik kommune == | == Gårder i Bruvik kommune == | ||
Vaksdal bygdebok, utgitt av Vaksdal bygdeboknemnd, band I Bruvik sokn av Brita Skre 1981, band II Dale sokn av Brita Skre 1974 og band III Stamnes sokn av Brita og Ivar Skre 1965, beskriver følgende matrikkelførte gårder i de tre soknene som utgjorde det tidlighere Bruvik herred (1870-1964): | [[Vaksdal bygdebok]], utgitt av Vaksdal bygdeboknemnd, band I Bruvik sokn av Brita Skre 1981, band II Dale sokn av Brita Skre 1974 og band III Stamnes sokn av Brita og Ivar Skre 1965, beskriver følgende matrikkelførte gårder i de tre soknene som utgjorde det tidlighere Bruvik herred (1870-1964): | ||
I Bruvik sokn på sørøstsiden av Osterøy: Bruvik, Indre – Bruvik, Kyrkje og Seilæ – Bruvik, Ytre – Hekland – Kyrkjeteigen – Løtveit – Olsnes – Skaftå – Stokke – Vassdal – Vik. | I Bruvik sokn på sørøstsiden av Osterøy: Bruvik, Indre – Bruvik, Kyrkje og Seilæ – Bruvik, Ytre – Hekland – Kyrkjeteigen – Løtveit – Olsnes – Skaftå – Stokke – Vassdal – Vik. | ||