Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
fjerna en onlyincludetagg
(f1) |
(fjerna en onlyincludetagg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Bryggene på Svartskog]] er samlenavnet på de tre hovedbryggene i Svartskog-området. [[Bekkensten brygge]] tilhørte [[Ljansbruket]] og var den eldste av bryggene på Oppegård-siden. Fra gammelt av var det båtforbindelse herfra til [[Nesodden]] og det var [[fraktemenn]] som da sto for transporten. Bryggene på [[Svartskog]] og Bålerud/Rødsten er begge bygget i [[1874]]. Tidlig på 1930-tallet ble det opprettet flere anløp ved [[Ingierstrand bad]] for sommerrutene på tidlig 1930-tallet, enkelte i bruk fram til 1970. | <onlyinclude>[[Bryggene på Svartskog]] er samlenavnet på de tre hovedbryggene i Svartskog-området. [[Bekkensten brygge]] tilhørte [[Ljansbruket]] og var den eldste av bryggene på Oppegård-siden. Fra gammelt av var det båtforbindelse herfra til [[Nesodden]] og det var [[fraktemenn]] som da sto for transporten. Bryggene på [[Svartskog]] og Bålerud/Rødsten er begge bygget i [[1874]]. Tidlig på 1930-tallet ble det opprettet flere anløp ved [[Ingierstrand bad]] for sommerrutene på tidlig 1930-tallet, enkelte i bruk fram til 1970. | ||
Fram til 1939 var det rutebåt til Oppegårds tre anløp, da var det ikke lenger grunnlag for videre trafikk siden bussen var et raskere fremkomstmiddel inn til byen. Bussen ventet på Bekkensten brygge og fraktet passasjerene videre. I dag er Bekkensten brygge helt borte, [[Svartskog brygge]] er også veldig redusert. Bare [[Bålerud brygge]] kan fortsatt brukes i dag.</onlyinclude> | |||
I motsetning til veiutbygging, som tidlig var et offentlig anliggende, var bygging av brygger og kaier opp til grunneierne, og dampskipsselskapene hadde stor innflytelse på bryggeutbyggingen. Først mot slutten av første verdenskrig begynte kommunene å engasjere seg mer direkte i utviklingen. I [[1857]] kom [[hjulbåten]] [[Dragen]], det var den første båten som kom i trafikk på [[Bunnefjorden]]. Passasjerene bordet båten ute på fjorden siden de eksisterende pælebryggene var altfor spinkle og lave. Utover 1870-tallet kom [[dampbåter]] med skrudrift (propeller) for fullt og bryggene ble bygget større og i stein. Det tok mange år før det ble vinterruter på Bunnefjorden. [[D/S Bundefjord]], også kalt Dokka, hadde rute på Bunnefjorden i 78 år da den ble tatt ut av drift i 1953 og sendt til opphugging i Arendal. | I motsetning til veiutbygging, som tidlig var et offentlig anliggende, var bygging av brygger og kaier opp til grunneierne, og dampskipsselskapene hadde stor innflytelse på bryggeutbyggingen. Først mot slutten av første verdenskrig begynte kommunene å engasjere seg mer direkte i utviklingen. I [[1857]] kom [[hjulbåten]] [[Dragen]], det var den første båten som kom i trafikk på [[Bunnefjorden]]. Passasjerene bordet båten ute på fjorden siden de eksisterende pælebryggene var altfor spinkle og lave. Utover 1870-tallet kom [[dampbåter]] med skrudrift (propeller) for fullt og bryggene ble bygget større og i stein. Det tok mange år før det ble vinterruter på Bunnefjorden. [[D/S Bundefjord]], også kalt Dokka, hadde rute på Bunnefjorden i 78 år da den ble tatt ut av drift i 1953 og sendt til opphugging i Arendal. | ||