Brynjulf Bergslien: Forskjell mellom sideversjoner
m (sto Voss to ganger) |
m (datteren Helga død i 1915, jf gravminnet) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg|Bergsliens rytterstatue av [[Karl III Johan]] på Slottsplassen i Oslo (1875) er hans kanskje mest kjente verk.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | <onlyinclude>{{thumb høyre| Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg|Bergsliens rytterstatue av [[Karl III Johan]] på Slottsplassen i Oslo (1875) er hans kanskje mest kjente verk.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | ||
'''[[Brynjulf Bergslien]]''' (født 12. november 1830 på [[Voss]], død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger. Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, og var bror av maleren [[Knud Bergslien]] (1827–1908). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863- | '''[[Brynjulf Bergslien]]''' (født 12. november 1830 på [[Voss]], død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger. Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, og var bror av maleren [[Knud Bergslien]] (1827–1908). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915). | ||
Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos J. Tostrup i [[Christiania]]. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude> | Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos J. Tostrup i [[Christiania]]. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude> | ||
Sideversjonen fra 17. sep. 2012 kl. 10:18
Brynjulf Bergslien (født 12. november 1830 på Voss, død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger. Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, og var bror av maleren Knud Bergslien (1827–1908). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915).
Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i Bergen, deretter hos J. Tostrup i Christiania. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 København og Berlin. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i Rådhusgata i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.
Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong Karl III Johan utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av Henrik Wergeland på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av Peter Christen Asbjørnsen på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren Johannes Brun på Bankplassen i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).
Bergslien var forøvrig Gustav Vigelands første lærer 1889–90 og underviste ved Den kgl. Tegneskole fra 1896 til sin død.
Brynjulf Bergslien er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. I 1901 ble en gate i Homansbyen i Oslo oppkalt etter ham, Bergsliens gate. I hjembygda Voss ble det i 1928 reist et minnesmerke over Brynjulf Bergslien, hans bror maleren Knud Bergslien og nevøen, kunster og billedhogger Nils Bergslien.
Galleri
Bergsliens statue av Peter Christen Asbjørnsen (1891) på St. Hanshaugen i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Bergsliens statue av skuespilleren Johannes Brun ved Bankplassen 1 i Oslo ble reist etter hans død (1902), sto opprinnelig ved Nationaltheatret.Foto: Stig Rune Pedersen
Brynjulf Bergslien er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
