Brynjulf Bergslien: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
m (datteren Helga død i 1915, jf gravminnet)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg|Bergsliens rytterstatue av [[Karl  III Johan]] på Slottsplassen i Oslo (1875) er hans kanskje mest kjente verk.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}
<onlyinclude>{{thumb høyre| Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg|Bergsliens rytterstatue av [[Karl  III Johan]] på Slottsplassen i Oslo (1875) er hans kanskje mest kjente verk.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}
'''[[Brynjulf Bergslien]]''' (født 12. november 1830 på [[Voss]], død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger. Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, og var bror av maleren [[Knud Bergslien]] (1827–1908). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915).
'''[[Brynjulf Bergslien]]''' (født 12. november 1830 på [[Voss]], død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger. Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, var bror av maleren [[Knud Bergslien]] (1827–1908) og onkel til billedhoggeren [[Nils Bergslien]] (1853-1928). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915).


Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos J. Tostrup i [[Christiania]]. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude>
Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos J. Tostrup i [[Christiania]]. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude>
Linje 8: Linje 8:
Bergslien var forøvrig [[Gustav Vigeland]]s første lærer 1889–90 og underviste ved Den kgl. Tegneskole fra 1896 til sin død.
Bergslien var forøvrig [[Gustav Vigeland]]s første lærer 1889–90 og underviste ved Den kgl. Tegneskole fra 1896 til sin død.


Brynjulf Bergslien er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. I 1901 ble en gate i [[Homansbyen]] i Oslo oppkalt etter ham, [[Bergsliens gate (Oslo) |Bergsliens gate]]. I hjembygda Voss ble det i 1928 reist et minnesmerke over Brynjulf Bergslien, hans bror maleren [[Knud Bergslien]] og nevøen, kunster og billedhogger [[Nils Bergslien]].
Brynjulf Bergslien er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. I 1901 ble en gate i [[Homansbyen]] i Oslo oppkalt etter ham, [[Bergsliens gate (Oslo) |Bergsliens gate]]. I hjembygda Voss ble det i 1928 reist et felles minnesmerke over Brynjulf Bergslien, hans bror [[Knud Bergslien]] og nevøen [[Nils Bergslien]].


== Galleri ==
== Galleri ==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer