Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Brynjulf Bergslien]]''' (født 12. november 1830 på [[Voss]], død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger. Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av maleren [[Knud Bergslien]] (1827–1908) og onkel til billedhoggeren [[Nils Bergslien]] (1853-1928). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915). | '''[[Brynjulf Bergslien]]''' (født 12. november 1830 på [[Voss]], død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger. Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av maleren [[Knud Bergslien]] (1827–1908) og onkel til billedhoggeren [[Nils Bergslien]] (1853-1928). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915). | ||
Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos [[Jacob Tostrup (1806-1890)|J. Tostrup]] i [[Christiania]]. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude> | Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos [[Jacob Tostrup (1806-1890)|J. Tostrup]] i [[Christiania]] 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude> | ||
Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) | Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret). | Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) | Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret). | ||