Bugøynes: Forskjell mellom sideversjoner

= Hovednæring =

Fra 1860-årene og til 1906 var Bugøynes eneste tettbebyggelse i Sør-Varanger. Bugøynes var meget søkt som fiskevær. Det var nært til fiskeplassene. Nært til Vadsø med mange fiskeoppkjøpere. Den eneste næringsvei av betydning var fiske. Det ble fisket torsk, sei, laks, sil og lodde. Stedet var et viktig fiskevær, og startet med handel i 1803. Bugøynes var lenge enste stedet i Sør-Varanger hvor man brukte garn til fangst av torsk og sei, og skal også være  stedet man begynte med [[laksefiske]] i sjøen. Det skal ha vært i 1879, da fangstmannen Johan Pedersen satte garn ved [[Revholmen]] en øy utenfor Bugøynes. Tidligere hadde dette laksefisket vært drevet av [[Skoltesamer|skoltesamene]]. Lenge var Bugøynes senteret for laksefiske, først med garn og senere med med nøter.<ref>"Noen av bygdene i Sør-Varanger" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref> Rundt år 1900 begynte laksefiske etter vestlandsmodellen med kilenot. Laksefisket varte i ca. fire måneder. Det var også fredning i helgene, fra lørdagskveld til morgenen på mandager. Lenge var Bugøynes senteret for laksefiske. Her ble det fisket mest laks i hele landet. Egen lakselov av 1905 førte til regulering av faste lakseplasser i området. Fiskerne måtte da sende inn søknad om å få sine faste lakseplasser. Politiet fordelte disse plassene. Laksefisket fikk en meget stor betydning bosettingen i fjordstrøkene. Fiskeoppkjøperne pakket fisken i kasser å sendte det sørover. Laksen ble en stor eksportvare for bygda.<ref>"Hovednæringen var fiske" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>