Bugøynes: Forskjell mellom sideversjoner

 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg|Bugøynes ved Vestersandfjæra.|Magnus Berg|1996}}
<onlyinclude>{{thumb|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg|Bugøynes ved Vestersandfjæra.|Magnus Berg|1996}}
'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>  
'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger innenfor Bugøya på sørsiden av [[Varangerfjorden]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport, og i dag bor det ca. 200 mennesker her. </onlyinclude><ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>  


Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].
Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].


== Bosetting og innvandring i Bugøynes ==
== Bosetting og innvandring i Bugøynes ==
I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.<ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref>   
<onlyinclude>I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.</onlyinclude><ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref>   


Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land, til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i Finland og Sverige. Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, etterhvert hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt.<ref>"Bosetning i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>     
Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land, til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i Finland og Sverige. Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, etter hvert hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt.<ref>"Bosetning i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>     


Bugøynes og utviklingen av bosetningen i bygda var, utover  1800-tallet, ikke gjenstand for samme oppmerksomhet som resten av [[Sør-Varanger]], når det gjaldt å sikre norske interesser. Dette til tross for at bosetningen her etter 1860 besto av nærmere 100% emigranter fra Finland og Sverige. Den manglende oppmerksomheten omkring utviklingen på Bugøynes skyldtes at stedet ikke hadde vært oppfattet som fellesdistriktet, men som en del av Norge.     
Bugøynes og utviklingen av bosetningen i bygda var, utover  1800-tallet, ikke gjenstand for samme oppmerksomhet som resten av [[Sør-Varanger]], når det gjaldt å sikre norske interesser. Dette til tross for at bosetningen her etter 1860 besto av nærmere 100% emigranter fra Finland og Sverige. Den manglende oppmerksomheten omkring utviklingen på Bugøynes skyldtes at stedet ikke hadde vært oppfattet som fellesdistriktet, men som en del av Norge.     
Linje 18: Linje 18:
Fra 1860-årene og til 1906 var Bugøynes eneste tettbebyggelse i Sør-Varanger. Bugøynes var meget søkt som fiskevær. Det var nært til fiskeplassene og nært til Vadsø med mange fiskeoppkjøpere. Den eneste næringsvei av betydning var fiske. Det ble fisket torsk, sei, laks, sild og lodde. Stedet var et viktig fiskevær, og startet med handel i 1803. Bugøynes var lenge det eneste stedet i Sør-Varanger hvor man brukte garn til fangst av torsk og sei, og skal også være stedet man begynte med [[laksefiske]] i sjøen. Det skal ha vært i 1879, da fangstmannen Johan Pedersen fra Bugøynes satte garn ved [[Revholmen]] i Kjøfjord.  
Fra 1860-årene og til 1906 var Bugøynes eneste tettbebyggelse i Sør-Varanger. Bugøynes var meget søkt som fiskevær. Det var nært til fiskeplassene og nært til Vadsø med mange fiskeoppkjøpere. Den eneste næringsvei av betydning var fiske. Det ble fisket torsk, sei, laks, sild og lodde. Stedet var et viktig fiskevær, og startet med handel i 1803. Bugøynes var lenge det eneste stedet i Sør-Varanger hvor man brukte garn til fangst av torsk og sei, og skal også være stedet man begynte med [[laksefiske]] i sjøen. Det skal ha vært i 1879, da fangstmannen Johan Pedersen fra Bugøynes satte garn ved [[Revholmen]] i Kjøfjord.  


Tidligere hadde dette laksefisket vært drevet av [[Skoltesamer|skoltesamene]]. Lenge var Bugøynes senteret for laksefiske, først med garn og senere med med nøter.<ref>"Noen av bygdene i Sør-Varanger" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref> Rundt år 1900 begynte laksefiske etter vestlandsmodellen med [[kilenot]]. Laksefisket varte i ca. fire måneder. Det var fredning i helgene, fra lørdagskveld til morgenen på mandager. Lenge var Bugøynes senteret for laksefiske. Her ble det fisket mest laks i hele landet. Egen lakselov av 1905 førte til regulering med krav om faste lakseplasser i området. Fiskerne måtte da sende inn søknad om å få sine faste lakseplasser. Politiet fordelte disse plassene. Laksefisket fikk en meget stor betydning for bosettingen i fjordstrøkene. Fiskeoppkjøperne pakket fisken i kasser, som de sendte sørover. Laksen ble en stor eksportvare for bygda.<ref>"Hovednæringen var fiske" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>
Tidligere hadde dette laksefisket vært drevet av [[Skoltesamer|skoltesamene]]. Lenge var Bugøynes senteret for laksefiske, først med garn og senere med nøter.<ref>"Noen av bygdene i Sør-Varanger" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref> Rundt år 1900 begynte laksefiske etter vestlandsmodellen med [[kilenot]]. Laksefisket varte i ca. fire måneder. Det var fredning i helgene, fra lørdagskveld til morgenen på mandager. Lenge var Bugøynes senteret for laksefiske. Her ble det fisket mest laks i hele landet. Egen lakselov av 1905 førte til regulering med krav om faste lakseplasser i området. Fiskerne måtte da sende inn søknad om å få sine faste lakseplasser. Politiet fordelte disse plassene. Laksefisket fikk en meget stor betydning for bosettingen i fjordstrøkene. Fiskeoppkjøperne pakket fisken i kasser, som de sendte sørover. Laksen ble en stor eksportvare for bygda.<ref>"Hovednæringen var fiske" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>


=== Husdyrhold ===
=== Husdyrhold ===
Linje 50: Linje 50:
<references />
<references />


{{Artikkelkoord|69.9717|N|29.6365|Ø}}
[[Kategori:Fiskevær]]
[[Kategori:Fiskevær]]
[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]
[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]
Linje 55: Linje 56:
[[Kategori:Fiskeindustri]]
[[Kategori:Fiskeindustri]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]
{{F2}}
{{bm}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer