114
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], og ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme og kongekrabbefangst. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref> | [[Fil:Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg|miniatyr|Bugøynes ved Vestersandfjæra.]]'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], og ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme og kongekrabbefangst. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref> | ||
Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]]. | Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]]. | ||
== Bosetting og innvandring i Bugøynes == | == Bosetting og innvandring i Bugøynes == | ||
I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.<ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref> | I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.<ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref> | ||
| Linje 22: | Linje 21: | ||
=== Hovednæringene i dag === | === Hovednæringene i dag === | ||
I dag er hovednæringen i Bugøynes fiske og kongekrabbefangst. Bygda blir kalt for | I dag er hovednæringen i Bugøynes fiske og kongekrabbefangst. Bygda blir kalt for kongekrabbe-hovedstad. Turismen har også økt i fiskeværet, noe som har gjort at turistnæringen har vokst. Bugøynes har de siste årene hatt en sterk nedgang i verdiskapning fra primærnæringene de siste 20 år. I perioden 2000-2019 har antall arbeidsplasser i sjømatindustrien/annen primærnæring blitt redusert, det samme er tilfellet i privat næring.<ref>http://sorvarangerutvikling.no/2019/10/29/vekst-i-bugoynes-gjennom-satsing-pa-okt-verdiskapning-innen-sjomatnaeringen-par-rekruttering-skal-prioriteres-gjennom-a-tilby-helarige-arbeidsplasser/</ref> | ||
= Kilder = | = Kilder = | ||