Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Utdrag og F-merking
(Utdrag og F-merking) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg|Bugøynes ved Vestersandfjæra.|Magnus Berg|1996}} | <onlyinclude>{{thumb|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg|Bugøynes ved Vestersandfjæra.|Magnus Berg|1996}} | ||
'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref> | '''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes. </onlyinclude><ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref> | ||
Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]]. | Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]]. | ||
== Bosetting og innvandring i Bugøynes == | == Bosetting og innvandring i Bugøynes == | ||
I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.<ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref> | <onlyinclude>I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.</onlyinclude><ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref> | ||
Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land, til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i Finland og Sverige. Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, etterhvert hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt.<ref>"Bosetning i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land, til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i Finland og Sverige. Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, etterhvert hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt.<ref>"Bosetning i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
[[Kategori:Fiskeindustri]] | [[Kategori:Fiskeindustri]] | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||