Skribenter
309
redigeringer
tilføyelser
m (betegnelser) |
(tilføyelser) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel | Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel | ||
* Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil») | * Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil») | ||
* Bokstaver og tall (bl.a. | * Bokstaver og tall (bl.a. khi rhomonogram, ave mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav», V som «sparre») | ||
* Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant) | * Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant) | ||
* Fysiske ting stilisert (bl.a. øks, armbrøst,hjerte, anker, saks) | * Fysiske ting stilisert (bl.a. øks, armbrøst,hjerte, anker, saks, tang) | ||
* Internasjonale figurer (bl.a. hakekors, valknute, pentagram/«marekors», heksagram, mars-/jern- og venus-/kobbertegn) | * Internasjonale figurer (bl.a. hakekors, valknute, pentagram/«marekors», heksagram, mars-/jern- og venus-/kobbertegn) | ||
Bumerker ble brukt av bønder, håndverkere, handelsmenn, borgere og noen adelige personer. I Norge kjenner vi en mengde segl med bumerker fra Østlandet og Vestlandet, bl.a. fra mange bønder i [[Hardanger]] og [[Sunnmøre]]. Bumerkesegl finnes også fra Midtnorge og Nordnorge. Dette framgår bl.a. av bøkene til Haukanes, Strømme og Norsk Slektshistorisk Forening. | Bumerker ble brukt av bønder, håndverkere, handelsmenn, borgere og noen adelige personer. I Norge kjenner vi en mengde segl med bumerker fra Østlandet og Vestlandet, bl.a. fra mange bønder i [[Hardanger]] og [[Sunnmøre]]. Bumerkesegl finnes også fra Midtnorge og Nordnorge. Dette framgår bl.a. av bøkene til Haukanes, Strømme og Norsk Slektshistorisk Forening. | ||
Bumerker var praktiske kjennetegn til bruk som motiv i segl, til bruk i stedet for underskrift, og til å risse, skjære eller hugge inn på bygninger, boller, fat og annet løsøre. | |||
Det er usikkert hvor mye symbolsk mening som er blitt lagt i de enkelte bumerkefigurene. Hva figurene kan ha symbolisert for de enkelte eierne, er vanskelig å etterspore og har sannsynligvis vekslet med tid og sted. Den svenske pastoren Tuve Skånberg antar at så å si alle bumerkefigurene opprinnelig er religiøse, kristne symboler. Dette synspunktet er omstridt bl.a. fordi mange av figurene kjennes fra før-kristen tid og fra ikke-kristne land. | |||