291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Bystatus ble i norsk sammenheng gjerne innvilget som en følge av den faktiske utviklingen et tettsted hadde. Dersom et sted viste seg å oppfylle de kravene man til enhvert tid hadde, ble bystatus innvilget. Dette skjedde gjennom en kongelig forordning. I [[middelalderen]] var dette først og fremst knyttet til stedets betydning som handelssentrum. Formuleringer som «grunnlagt av kong Olav Kyrre» er derfor noe misvisende; det dreier seg mer om innvelgelse av bystatus enn om en faktisk grunnleggelse. Senere skulle også andre kriterier spille sterkere inn, ikke minst etter [[den industrielle revolusjon|industrialiseringen]]. Man finner også andre faktorer som spiller inn, som tilstedeværensen av en [[domkirke]], noe som i de fleste vestlige land mer eller mindre automatisk gir bystatus, større festningsanlegg, en kongelig residens osv. Det har i Norge vært mindre av planlagte byer, det vil si byer som oppstår «fra intet» på myndighetenes befaling og gis bystatus raskt etter grunnleggelsen. [[Fredrikstad]] ([[1567]]) og [[Oslo|Christiania]] ([[1624]]) er riktignok gjenopprettelser av eldre byer ([[Borg (Sarpsborg)|Borg]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamle Oslo]]), men ble grunnlagt som byer, ikke gitt bystatus på et senere tidspunkt når man hadde sett hvordan utviklingen gikk. [[Kristiansand]] er kanskje det tydeligste eksempelet på hvordan en planlagt by kan utvikle seg, med et regelmessig gatenett. Også Christiania hadde [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], men den ble raskt overskygget av den uregelmessige utviklingen utenfor den nye bykjernen. | Bystatus ble i norsk sammenheng gjerne innvilget som en følge av den faktiske utviklingen et tettsted hadde. Dersom et sted viste seg å oppfylle de kravene man til enhvert tid hadde, ble bystatus innvilget. Dette skjedde gjennom en kongelig forordning. I [[middelalderen]] var dette først og fremst knyttet til stedets betydning som handelssentrum. Formuleringer som «grunnlagt av kong Olav Kyrre» er derfor noe misvisende; det dreier seg mer om innvelgelse av bystatus enn om en faktisk grunnleggelse. Senere skulle også andre kriterier spille sterkere inn, ikke minst etter [[den industrielle revolusjon|industrialiseringen]]. Man finner også andre faktorer som spiller inn, som tilstedeværensen av en [[domkirke]], noe som i de fleste vestlige land mer eller mindre automatisk gir bystatus, større festningsanlegg, en kongelig residens osv. Det har i Norge vært mindre av planlagte byer, det vil si byer som oppstår «fra intet» på myndighetenes befaling og gis bystatus raskt etter grunnleggelsen. [[Fredrikstad]] ([[1567]]) og [[Oslo|Christiania]] ([[1624]]) er riktignok gjenopprettelser av eldre byer ([[Borg (Sarpsborg)|Borg]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamle Oslo]]), men ble grunnlagt som byer, ikke gitt bystatus på et senere tidspunkt når man hadde sett hvordan utviklingen gikk. [[Kristiansand]] er kanskje det tydeligste eksempelet på hvordan en planlagt by kan utvikle seg, med et regelmessig gatenett. Også Christiania hadde [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], men den ble raskt overskygget av den uregelmessige utviklingen utenfor den nye bykjernen. | ||
[[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] gjør det tydelig at man da hadde formelle kriterier på plass, ettersom man blant annet snakker om kaupang som et definert begrep. Man kjenner også et privilegiebrev fra [[Håkon VI Magnusson]], datert [[16. mars]] [[1358]], der [[Skien]] fikk kjøpstadsrettigheter. Fra [[høymiddelalderen]] kjenner man fjorten norske byer, hvorav to lå i dagens Sverige ([[Konghelle]] og [[Marstrand]]). Av de tolv som lå innenfor dagens landegrense har ti overlevd: [[Tønsberg]], [[Trondheim]], [[Oslo]], [[Sarpsborg]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Skien]], [[Hamar]] (gjenopprettet) og [[Ålesund]] (var [[Borgund]], gjenopprettet). | [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] gjør det tydelig at man da hadde formelle kriterier på plass, ettersom man blant annet snakker om kaupang som et definert begrep. Man kjenner også et privilegiebrev fra [[Håkon VI Magnusson]], datert [[16. mars]] [[1358]], der [[Skien]] fikk kjøpstadsrettigheter. Fra [[høymiddelalderen]] kjenner man fjorten norske byer, hvorav to lå i dagens Sverige ([[Konghelle]] og [[Marstrand]]). Av de tolv som lå innenfor dagens landegrense har ti overlevd: [[Tønsberg]], [[Trondheim]], [[Oslo]], [[Sarpsborg]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Skien]], [[Hamar]] (gjenopprettet) og [[Ålesund]] (var [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]], gjenopprettet). | ||
Fra [[1850]] av begynte man å oppheve privilegier i næringsvirksomhet, og bybegrepet mistet gradvis mye av sin betydning. | Fra [[1850]] av begynte man å oppheve privilegier i næringsvirksomhet, og bybegrepet mistet gradvis mye av sin betydning. | ||