291 440
redigeringer
m
→Formell bystatus - historisk
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Fra [[1100-tallet]] av kan man for Norges del se til et formelt krav. Helt fram til [[1996]] var kriteriet for å kunne kalle seg by at en kommune hadde fått innvilget bystatus. Slik status kom i flere former, som [[kaupang]], [[ladested]], [[kjøpstad]] eller [[bergstad]]. Den ga visse privilegier, særlig knyttet til handel og status for innbyggerne (borgere), og den førte til et annet styresett enn på landsbygda. Det er uklart hva som er Norges eldste by. [[Kaupang (Tjølling)|Kaupang]] er det eldste kjente sted vi kjenner som ser ut til å oppfylle kriteriene. Av eksisterende byer har [[Tønsberg]] lenge hevdet å være den eldste, uten at kildene gir noen klar støtte til dette. [[Trondheim]] er dermed den eldste, dokumenterbare byen som fortsatt finnes. Den ble grunnlagt av [[Olav Tryggvasson]] i [[997]], antagelig i et allerede eksisterende tettsted. | Fra [[1100-tallet]] av kan man for Norges del se til et formelt krav. Helt fram til [[1996]] var kriteriet for å kunne kalle seg by at en kommune hadde fått innvilget bystatus. Slik status kom i flere former, som [[kaupang]], [[ladested]], [[kjøpstad]] eller [[bergstad]]. Den ga visse privilegier, særlig knyttet til handel og status for innbyggerne (borgere), og den førte til et annet styresett enn på landsbygda. Det er uklart hva som er Norges eldste by. [[Kaupang (Tjølling)|Kaupang]] er det eldste kjente sted vi kjenner som ser ut til å oppfylle kriteriene. Av eksisterende byer har [[Tønsberg]] lenge hevdet å være den eldste, uten at kildene gir noen klar støtte til dette. [[Trondheim]] er dermed den eldste, dokumenterbare byen som fortsatt finnes. Den ble grunnlagt av [[Olav Tryggvasson]] i [[997]], antagelig i et allerede eksisterende tettsted. | ||
Bystatus ble i norsk sammenheng gjerne innvilget som en følge av den faktiske utviklingen et tettsted hadde. Dersom et sted viste seg å oppfylle de kravene man til enhvert tid hadde, ble bystatus innvilget. Dette skjedde gjennom en kongelig forordning. I [[middelalderen]] var dette først og fremst knyttet til stedets betydning som handelssentrum. Senere skulle også andre kriterier spille sterkere inn, ikke minst etter [[den industrielle revolusjon|industrialiseringen]]. Man finner også andre faktorer som spiller inn, som tilstedeværensen av en [[domkirke]], noe som i de fleste vestlige land mer eller mindre automatisk gir bystatus, større festningsanlegg, en kongelig residens osv. Det har i Norge vært mindre av planlagte byer, det vil si byer som oppstår «fra intet» på myndighetenes befaling og gis bystatus raskt etter grunnleggelsen. [[Fredrikstad]] ([[1567]]) og [[Oslo|Christiania]] ([[1624]]) er riktignok gjenopprettelser av eldre byer ([[Borg (Sarpsborg)|Borg]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamle Oslo]]), men ble grunnlagt som byer, ikke gitt bystatus på et senere tidspunkt når man hadde sett hvordan utviklingen gikk. | Bystatus ble i norsk sammenheng gjerne innvilget som en følge av den faktiske utviklingen et tettsted hadde. Dersom et sted viste seg å oppfylle de kravene man til enhvert tid hadde, ble bystatus innvilget. Dette skjedde gjennom en kongelig forordning. I [[middelalderen]] var dette først og fremst knyttet til stedets betydning som handelssentrum. Formuleringer som «grunnlagt av kong Olav Kyrre» er derfor noe misvisende; det dreier seg mer om innvelgelse av bystatus enn om en faktisk grunnleggelse. Senere skulle også andre kriterier spille sterkere inn, ikke minst etter [[den industrielle revolusjon|industrialiseringen]]. Man finner også andre faktorer som spiller inn, som tilstedeværensen av en [[domkirke]], noe som i de fleste vestlige land mer eller mindre automatisk gir bystatus, større festningsanlegg, en kongelig residens osv. Det har i Norge vært mindre av planlagte byer, det vil si byer som oppstår «fra intet» på myndighetenes befaling og gis bystatus raskt etter grunnleggelsen. [[Fredrikstad]] ([[1567]]) og [[Oslo|Christiania]] ([[1624]]) er riktignok gjenopprettelser av eldre byer ([[Borg (Sarpsborg)|Borg]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamle Oslo]]), men ble grunnlagt som byer, ikke gitt bystatus på et senere tidspunkt når man hadde sett hvordan utviklingen gikk. | ||
[[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] gjør det tydelig at man da hadde formelle kriterier på plass, ettersom man blant annet snakker om kaupang som et definert begrep. Man kjenner også et privilegiebrev fra [[Håkon VI Magnusson]], datert [[16. mars]] [[1358]], der [[Skien]] fikk kjøpstadsrettigheter. Fra [[høymiddelalderen]] kjenner man fjorten norske byer, hvorav to lå i dagens Sverige ([[Konghelle]] og [[Marstrand]]). Av de tolv som lå innenfor dagens landegrense har ti overlevd: [[Tønsberg]], [[Trondheim]], [[Oslo]], [[Sarpsborg]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Skien]], [[Hamar]] (gjenopprettet) og [[Ålesund]] (var [[Borgund]], gjenopprettet). | [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] gjør det tydelig at man da hadde formelle kriterier på plass, ettersom man blant annet snakker om kaupang som et definert begrep. Man kjenner også et privilegiebrev fra [[Håkon VI Magnusson]], datert [[16. mars]] [[1358]], der [[Skien]] fikk kjøpstadsrettigheter. Fra [[høymiddelalderen]] kjenner man fjorten norske byer, hvorav to lå i dagens Sverige ([[Konghelle]] og [[Marstrand]]). Av de tolv som lå innenfor dagens landegrense har ti overlevd: [[Tønsberg]], [[Trondheim]], [[Oslo]], [[Sarpsborg]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Skien]], [[Hamar]] (gjenopprettet) og [[Ålesund]] (var [[Borgund]], gjenopprettet). | ||