291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''By- og Bygdelagsforbundet''' (''BBF''), grunnlagt 1939, er en paraplyorganisasjon for innflytterlag i Oslo. Det er 25 medlemslag pr. 2013. Laga som er medlem er fra [[...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[By- og Bygdelagsforbundet]]''' (''BBF''), grunnlagt [[1939]], er en paraplyorganisasjon for [[innflytterlag]] i [[Oslo]]. Det er 25 medlemslag pr. 2013. Laga som er medlem er fra [[Østlandet]] og [[Nord-Norge]], mens lag fra [[Sørlandet]] og [[Vestlandet]] stort sett er organisert i [[Bygdelagssamskipnaden i Oslo]]. | '''[[By- og Bygdelagsforbundet]]''' (''BBF''), grunnlagt [[1939]], er en paraplyorganisasjon for [[innflytterlag]] i [[Oslo]]. Det er 25 medlemslag pr. 2013. Laga som er medlem er fra [[Østlandet]] og [[Nord-Norge]], mens lag fra [[Sørlandet]] og [[Vestlandet]] stort sett er organisert i [[Bygdelagssamskipnaden i Oslo]]. | ||
Bakgrunnen for opprettinga var at det blant mange var et ønske om mer samarbeid mellom innflytterlaga. Det hadde vært forsøkt å få til en felles aksjon, men dette lyktes ikke. I [[1938]] begynte derfor forberedelsene til opprettinga av en paraplyorganisasjon. Hovedinitiativtaker var [[Bjarne Guttormsen]], som var formann i [[Kongsberglaget]]. Den [[23. november]] 1938 ble det holdt et møte, der sju lagsformenn deltok. På neste møte, den [[6. desember]], hadde antallet økt til fjorten. Det ble bestemt å nedsette en forberedende komité. Allerede på dette tidspunkt ble navnet By- og Bygdelagsforbundet brukt, og komitéen satte i gang med å lage forslag til vedtekter. Disse ble klare i løpet av januar og februar, og den [[28. februar]] 1939 ble stiftelsesmøtet holdt. Organisasjonens første leder ble [[Lars Ustad]] fra [[Trønderlaget]], som ble valgt for ett år. Organisasjonen ble partipolitisk og målmessig nøytral. | Bakgrunnen for opprettinga var at det blant mange var et ønske om mer samarbeid mellom innflytterlaga. Det hadde vært forsøkt å få til en felles aksjon, men dette lyktes ikke. I [[1938]] begynte derfor forberedelsene til opprettinga av en paraplyorganisasjon. Hovedinitiativtaker var [[Bjarne Guttormsen]], som var formann i [[Kongsberglaget (Oslo)|Kongsberglaget]]. Den [[23. november]] 1938 ble det holdt et møte, der sju lagsformenn deltok. På neste møte, den [[6. desember]], hadde antallet økt til fjorten. Det ble bestemt å nedsette en forberedende komité. Allerede på dette tidspunkt ble navnet By- og Bygdelagsforbundet brukt, og komitéen satte i gang med å lage forslag til vedtekter. Disse ble klare i løpet av januar og februar, og den [[28. februar]] 1939 ble stiftelsesmøtet holdt. Organisasjonens første leder ble [[Lars Ustad]] fra [[Trønderlaget (Oslo)|Trønderlaget]], som ble valgt for ett år. Organisasjonen ble partipolitisk og målmessig nøytral. | ||
I [[1942]] la styrene i innflytterlag og BBF ned sine verv i protest mot forordninger fra [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]]. Ledelsen i BBF ble innkalt til [[Norges Ungdomslag]], som hadde blitt nazifisert, og ble trua med arresteringer om de ikke gjenopptok sine verv. Ved å holde et ekstraordinært årsmøte unngikk de å bli arrestert, og på dette møtet var det ingen som var villige til å ta på seg verv i organisasjonen. Det ble derfor ingen videre aktivitet så lenge okkupasjonen varte. | I [[1942]] la styrene i innflytterlag og BBF ned sine verv i protest mot forordninger fra [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]]. Ledelsen i BBF ble innkalt til [[Norges Ungdomslag]], som hadde blitt nazifisert, og ble trua med arresteringer om de ikke gjenopptok sine verv. Ved å holde et ekstraordinært årsmøte unngikk de å bli arrestert, og på dette møtet var det ingen som var villige til å ta på seg verv i organisasjonen. Det ble derfor ingen videre aktivitet så lenge okkupasjonen varte. | ||