By (Bærum gnr 106): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = By
| navn          = By
| bilde        =  
| bilde        = By østre Bærum.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = By østre {{byline|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]|1969}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Akershus]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 106
| gnr          = 106
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 22: Linje 22:
}}
}}


'''[[By (Bærum gnr 106)|By]]''', gårdsnr. 106 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. I 1625 tilhørte By [[Nesøygodset]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] kom gården i 1674 under [[Bærums Verk]]. Etter den tid har By alltid vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. I 1828 hadde By 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved. I dag drives begge Bygårdene og [[Jordbærhaugen (gård i Bærum)|Jordbærhaugen]] sammen som ett bruk. [[Vesleelva (Bærum)|Vesleelva]] har vært grensen mellom By og [[Åmot (gård i Bærum)|Åmot]]. Øst for [[Byveien (Bærum)|Byveien]] mot Vesleelva lå grustaket Søthølet. Brukerne på de tre [[leilending]]sbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen. Nedenfor [[Aurevannsdammen]] ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.
'''[[By (Bærum gnr 106)|By]]''', gårdsnr. 106 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. I 1625 tilhørte By [[Nesøygodset]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] kom gården i 1674 under [[Bærums Verk]] og har siden vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. Brukerne på de tre [[leilending]]sbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen.
 
I 1828 hadde By 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved.  
 
I dag drives begge Bygårdene og [[Jordbærhaugen (gård i Bærum)|Jordbærhaugen]] sammen som ett bruk. [[Vesleelva (Bærum)|Vesleelva]] har vært grensen mellom By og [[Åmot (gård i Bærum)|Åmot]]. Øst for [[Byveien (Bærum)|Byveien]] mot Vesleelva lå grustaket Søthølet. Nedenfor [[Aurevann (Bærum)|Aurevann]] ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.


== Bakken og Jordbærhaugen ==
== Bakken og Jordbærhaugen ==
Skribenter
87 027

redigeringer