Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Det blåste fra nord-øst, og brannen drev raskt utover mot Dronningens gate. Hele husrekka ble overtent, og brannen forplanta seg raskt oppover Prinsens gate. Bygninger som lå rett over gata fra brannkvartalene fikk sprengt vinduene og veggene ble svidd; brannen kunne lett ha fått et enda større omfang. Etterhvert ble slokkingsarbeid helt umulig i deler av området på grunn av den intense varmen, røyken og glødende takstein som falt ned. Man trodde at murgårdene på vestsida av Kirkegata ville være trygge, men varmen var så intens at brannen spredte seg mot vinden over den brede gata. Etterhvert sto tre kvartaler i full fyr. Det hadde etter noen timer blitt klart at hele det opprinnelige brannkvartalet ville gå med; nå dreide det seg om å hindre at et fjerde kvartal ble ramma, og å begrense skadene i de to andre brannkvartalene. I kvartalet vest for Kirkegata klarte man å redde omkring halvparten av bygningene takket være at brannkorpset endelig hadde klart å organisere seg til en skikkelig innsats. På kvelden den 14. april hadde man endelig kontroll over brannen, i den forstand at det ikke lenger var fare for spredning. Det som brant måtte man la brenne, og først flere dager senere var flammene skikkelig slokka. | Det blåste fra nord-øst, og brannen drev raskt utover mot Dronningens gate. Hele husrekka ble overtent, og brannen forplanta seg raskt oppover Prinsens gate. Bygninger som lå rett over gata fra brannkvartalene fikk sprengt vinduene og veggene ble svidd; brannen kunne lett ha fått et enda større omfang. Etterhvert ble slokkingsarbeid helt umulig i deler av området på grunn av den intense varmen, røyken og glødende takstein som falt ned. Man trodde at murgårdene på vestsida av Kirkegata ville være trygge, men varmen var så intens at brannen spredte seg mot vinden over den brede gata. Etterhvert sto tre kvartaler i full fyr. Det hadde etter noen timer blitt klart at hele det opprinnelige brannkvartalet ville gå med; nå dreide det seg om å hindre at et fjerde kvartal ble ramma, og å begrense skadene i de to andre brannkvartalene. I kvartalet vest for Kirkegata klarte man å redde omkring halvparten av bygningene takket være at brannkorpset endelig hadde klart å organisere seg til en skikkelig innsats. På kvelden den 14. april hadde man endelig kontroll over brannen, i den forstand at det ikke lenger var fare for spredning. Det som brant måtte man la brenne, og først flere dager senere var flammene skikkelig slokka. | ||
Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. [[Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt]], kalt ''Lillebrand'' (konkurrenten ble kalt ''[[Storebrand]]'') fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i [[1861]]. Dette til tross for at forsikringene dekket anslagsvis en tredjedel av de faktiske skadene. Blant bygningene som brant var [[Borgerskolen]] i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]] var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. I tillegg til brannskadene skal det også ha vært en del plyndring av eiendeler som hadde blitt redda fra bygningene og som ble lagt på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] mens det sto på. | Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. [[Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt]], kalt ''Lillebrand'' (konkurrenten ble kalt ''[[Storebrand]]'') fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i [[1861]]. Dette til tross for at forsikringene dekket anslagsvis en tredjedel av de faktiske skadene. Blant bygningene som brant var [[Osterhaus’ gate|Borgerskolen]] i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]] var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. I tillegg til brannskadene skal det også ha vært en del plyndring av eiendeler som hadde blitt redda fra bygningene og som ble lagt på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] mens det sto på. | ||
To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmennene, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada. | To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmennene, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada. | ||