Bybrannen på Kongsberg 1810: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Kirkegata 4 Kongsberg Skogskolegården 2013.jpg|Skogskolegården, Kirkegata 4, er et av flere eksempler på bygninger i empirestil som ble oppført etter brannen.|Stig Rune Peder...) |
(→Kilder) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kirkegata 4 Kongsberg Skogskolegården 2013.jpg|Skogskolegården, Kirkegata 4, er et av flere eksempler på bygninger i empirestil som ble oppført etter brannen.|Stig Rune Pedersen|2013}} | {{thumb|Kirkegata 4 Kongsberg Skogskolegården 2013.jpg|Skogskolegården, Kirkegata 4, er et av flere eksempler på bygninger i empirestil som ble oppført etter brannen.|[[Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
'''[[Bybrannen | '''[[Bybrannen på Kongsberg 1810]]''' brøt ut den 15. mars 1810, og var en svært ødeleggende bybrann. Den ramma også byen i en krisetid, ettersom drifta ved [[Kongsberg Sølvverk]] var innstilt mellom 1805 og 1816. Noen eldre bygninger overlevde brannen, men ødeleggelsene var så store at mye av den byplanen man ser i dag, og flere av de eldre bygningene som står i byen, stammer fra tida etter 1810. | ||
Brannen brøt ut i et uthus bak [[Amtshuset (Kongsberg)|Amtshuset]] i den eldste delen av byen vest for [[Numedalslågen]]. Byen hadde brannberedskap, med ei brannsprøyte på hjul, to store slanger og flere mindre, fjorten brannspann i lær og en del annet utstyr. Dette holdt ikke til å slukke flammene, og da det først var overtent var brannen umulig å stoppe. | Brannen brøt ut i et uthus bak [[Amtshuset (Kongsberg)|Amtshuset]] i den eldste delen av byen vest for [[Numedalslågen]]. Byen hadde brannberedskap, med ei brannsprøyte på hjul, to store slanger og flere mindre, fjorten brannspann i lær og en del annet utstyr. Dette holdt ikke til å slukke flammene, og da det først var overtent var brannen umulig å stoppe. Den spredte seg langs [[Kirkegata (Kongsberg)|Kirkegata]], [[Apotekergata (Kongsberg)|Apotekergata]], [[Sølvverksgata]], [[Kristian den fjerdes gate (Kongsberg)|Kristian den fjerdes gate]] og [[Myntgata (Kongsberg)|Myntgata]], helt ned til [[Møllergata (Kongsberg)|Møllergata]]. | ||
På grunn av de dårlige tidene, med massearbeidsløshet på grunn av innstillinga av drifta på Sølvverket, var det mange som valgte å flytte ut av byen. Da [[Kongsberg Våpenfabrikk]] ble grunnlagt i 1814 ga det mer optimisme, og arbeidet med gjenoppbygging tiltok. For å få byen reist etter en hensiktsmessig plan ble det nedsatt en kommisjon. Gatene ble noe utvida, og [[Nytorget (Kongsberg)|Nytorget]] ble anlagt på et område | Hele 58 hus ble helt ødelagt mens tretten fikk skader. Sølvverkets arkiv ble heldigvis redda fra Amtshuset, men regnskap for flere år brant opp. Skadene ble taksert til 48 994 [[riksdaler]], hvorav 35 000 var dekka av forsikring. Kongen bidro med 4000 riksdaler til de som var hardest ramma av brannen, og det kom også en del private gaver. | ||
På grunn av de dårlige tidene, med massearbeidsløshet på grunn av innstillinga av drifta på Sølvverket, var det mange som valgte å flytte ut av byen. Da [[Kongsberg Våpenfabrikk]] ble grunnlagt i 1814 ga det mer optimisme, og arbeidet med gjenoppbygging tiltok. For å få byen reist etter en hensiktsmessig plan ble det nedsatt en kommisjon. Gatene ble noe utvida, og [[Nytorget (Kongsberg)|Nytorget]] ble anlagt på et område som tilsvarte omkring halvparten av de gamle bykvartalene på vestsida av Lågen. Mange tomter ble slått sammen til større eiendommer. Byfogd [[Hans Wølner Koefoed]] klarte å få kjøpt opp svært mange eiendommer, siden mange solgte og forlot byen. Han ble dermed sittende med omkring åtti prosent av det bebygde arealet. | |||
Blant bygningene som overlevde brannen finner man [[Bergseminaret]], [[Bergskrivergården (Kongsberg)|Bergskrivergården]] og [[Kongsberg kirke]]. Amtshuset, apoteket, middelskolen, sykestua og fattigvesenets bygninger gikk med i brannen. Mange av bygningene som ble oppført var i [[empirestil]], som var populær på begynnelsen av 1800-tallet. En del av disse er bevart. | Blant bygningene som overlevde brannen finner man [[Bergseminaret]], [[Bergskrivergården (Kongsberg)|Bergskrivergården]] og [[Kongsberg kirke]]. Amtshuset, apoteket, middelskolen, sykestua og fattigvesenets bygninger gikk med i brannen. Mange av bygningene som ble oppført var i [[empirestil]], som var populær på begynnelsen av 1800-tallet. En del av disse er bevart. | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
* {{Helleberg 2000}} | * {{Helleberg 2000}} | ||
* {{Moen 1967}} | |||
[[Kategori:Bybranner]] | [[Kategori:Bybranner|Kongsberg]] | ||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | [[Kategori:Kongsberg kommune]] | ||
[[kategori:1810]] | [[kategori:1810]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.66515|N|9.64548|Ø}} | {{artikkelkoord|59.66515|N|9.64548|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 10. jan. 2023 kl. 06:57
Bybrannen på Kongsberg 1810 brøt ut den 15. mars 1810, og var en svært ødeleggende bybrann. Den ramma også byen i en krisetid, ettersom drifta ved Kongsberg Sølvverk var innstilt mellom 1805 og 1816. Noen eldre bygninger overlevde brannen, men ødeleggelsene var så store at mye av den byplanen man ser i dag, og flere av de eldre bygningene som står i byen, stammer fra tida etter 1810.
Brannen brøt ut i et uthus bak Amtshuset i den eldste delen av byen vest for Numedalslågen. Byen hadde brannberedskap, med ei brannsprøyte på hjul, to store slanger og flere mindre, fjorten brannspann i lær og en del annet utstyr. Dette holdt ikke til å slukke flammene, og da det først var overtent var brannen umulig å stoppe. Den spredte seg langs Kirkegata, Apotekergata, Sølvverksgata, Kristian den fjerdes gate og Myntgata, helt ned til Møllergata.
Hele 58 hus ble helt ødelagt mens tretten fikk skader. Sølvverkets arkiv ble heldigvis redda fra Amtshuset, men regnskap for flere år brant opp. Skadene ble taksert til 48 994 riksdaler, hvorav 35 000 var dekka av forsikring. Kongen bidro med 4000 riksdaler til de som var hardest ramma av brannen, og det kom også en del private gaver.
På grunn av de dårlige tidene, med massearbeidsløshet på grunn av innstillinga av drifta på Sølvverket, var det mange som valgte å flytte ut av byen. Da Kongsberg Våpenfabrikk ble grunnlagt i 1814 ga det mer optimisme, og arbeidet med gjenoppbygging tiltok. For å få byen reist etter en hensiktsmessig plan ble det nedsatt en kommisjon. Gatene ble noe utvida, og Nytorget ble anlagt på et område som tilsvarte omkring halvparten av de gamle bykvartalene på vestsida av Lågen. Mange tomter ble slått sammen til større eiendommer. Byfogd Hans Wølner Koefoed klarte å få kjøpt opp svært mange eiendommer, siden mange solgte og forlot byen. Han ble dermed sittende med omkring åtti prosent av det bebygde arealet.
Blant bygningene som overlevde brannen finner man Bergseminaret, Bergskrivergården og Kongsberg kirke. Amtshuset, apoteket, middelskolen, sykestua og fattigvesenets bygninger gikk med i brannen. Mange av bygningene som ble oppført var i empirestil, som var populær på begynnelsen av 1800-tallet. En del av disse er bevart.
Kilder
- Helleberg, Odd Arne: Kongsberg Sølvverk 1623–1958. Kongsberg. 2000.
- Moen, Kristian: Kongsberg Sølvverk 1623–1957. Utg. Universitetsforlaget. 1967.
Koordinater: 59.66515° N 9.64548° Ø